13 mars 2008

Den siste poilu

Så var det ingen. Lazare Ponticelli, 1897 - 2008. Den siste poilu. Den siste av 8,5 millioner franske soldater under den første verdenskrig. 1,4 millioner av dem døde. 900 om dagen. 20 000 den 22. august 1914. På slagmarker ikke så langt herfra.

Med ham lukkes et kapittel i historien. Men vi og fremtidige generasjoner bør ikke lukke boken.

Hvil i fred, Monsieur Ponticelli.

27 februar 2008

Lang stang

Forrige innlegg minnet meg på en episode på Sankthanshaugen for noen år siden.
Jeg trasket hjemover. Foran meg gikk en mann og trillet sykkelen sin. Det som fikk meg til å legge ekstra merke til ham, var at han var drøye to meter og usannsynlig tynn. Idet jeg skulle passere ham, stakk han til min store forskrekkelse ansiktet klin oppi mitt og skrek "LANG STANG!!"

Etter den første forskrekkelsen, lo jeg ukontrollert hele veien hjem og i mange dager etterpå. Det gjør jeg forsåvidt fortsatt når jeg tenker på det.

Crescendo i gågata?

Han stilte seg opp midt i gågata. Masken (type forurensningsbeskyttelse) gjorde meg nysgjerrig nok til å stoppe halvt opp. Noe i de langsomme, breakdanceaktige bevegelsene fikk meg til å tro at her har vi en eller annen performance artist. Han trakk opp genserermene og smurte seg godt inn med usynlig krem. Så vendte han ansiktet mot himmelen, trakk masken ned, pustet dypt inn og slapp pusten ut med et høyt sukk av velvære. Behovet for nye sko overvant nysgjerrigheten min og jeg ilte til "Underground Shoes".

Et kvarter senere var jeg tilbake i gågata, fornøyd dinglende med splitter nye vårsko i en papirpose. Da kommer et menneske rennende midt imot meg med hodet en halvmeter foran skuldrene, mens han roper ut noe utydelig som lyder som eder & galle eller muligens dommedagsprofeti. Han skjente mellom lunsjtidtravle mennesker og jeg hørte tiraden forsvinne med stor fart nedover gata. Et par minutter senere hørte jeg ham igjen, på vei tilbake. Ikke performance - men spik spenna gæern.

Mennesker som skiller seg ut er et sjeldent syn i Luxembourg. Reaksjonene var i hovedsak:
1) Kulerunde øyne som uttrykte morskap, forbauselse, lett forskrekkelse eller en blanding.
2) Smil og lattermilde kommentarer
3) Fort-la-oss-gå-i-en-stor-bue-utenom-og-se-brydd-ned (i verste fall med en lett nedlatende hoderysting)

Kulerunde øyne har jeg uansett (til en viss irritasjon / indignasjon når folk tror jeg er vettaskremt når jeg egentlig er i perfekt harmoni med meg selv og omverdenen), så de slapp jeg ikke unna nå heller. Antageligvis kunne man i dem lese enn viss morskap og forbauselse, men også en nysgjerrighet eller interesse, kall det hva du vil.

Hvem er du?
Hvorfor og hvordan havnet du her, rennende og skrikende i gågata?
Hva smurte du på armene dine?
Hva føltes så godt da du dro ned masken - og føltes det faktisk godt?
Tror du på det du roper ut?
Ville du gjøre en flue fortred?
Hvordan var du som guttunge og ser moren din fortsatt den guttungen når hun ser deg?
Hvordan er din verden?
Hvordan har du det egentlig?

20 februar 2008

Vår i ham

Byens klokker er ganske samstemte. Trinne lillevisere strutter mot firetallet, magre storevisere skritter i takt mot tolv, og uniformerte grå menn strømmer ut i gatene som på kommando. Mange går målrettet og konsentrert om skotuppene sine mot en destinasjon, mens andre myser litt forvirret rundt seg og børster av seg støv før de skynder seg etter de målrettede. Ute i den lyse dagen blir de en malplassert kontrast til våren, ingen brune kontorvegger å gli inn i. Harald går som alle andre, med blikket festet på det velkjente, trygge grå og tankene på papirbunkene som ligger igjen på skrivebordet. Tankene på Vera, vever og nett, som sikkert venter med et mykt smil og fiskekaker fra Johs Johansens Eftf., har ikke trengt gjennom papirene ennå. Uten å tenke over det, løsner han på slipset. Idet han svinger inn i sin egen gate, blir det grå synsfeltet forstyrret av tykke hvite streker. En paradis, tegnet med djerve, urette krittstreker. Harald nøler litt, kikker forsiktig rundt seg i den tomme gaten, smiler et smil han har glemt – og hopper. Han skal til å gå videre, men i stedet tar han av seg jakken, ruller opp skjorteermene og lar en leken vårsol treffe blek underarmshud. Så hopper han en gang til. Han kommer på smilet som venter og skynder seg hjem. Det Harald ikke vet, er at fra en benk under et tre i knopp noen meter unna har en gammel dame sett ham og dagen hennes er blitt bedre. Og fra et vindu i en ganske ny boligblokk ved enden av gaten, har Vera sett sin mann hoppe paradis og tenkt forundret at slik er det lenge siden hun har sett ham.

14 februar 2008

13 februar 2008

Vår i meg




Alt er det samme
Samme morgen samme bord og stol og dør
Allikevel kjennes verden ny
og ingenting som før
Noe skal skje men jeg vet ikke hva og når
Det nye livet står og holder pusten utenfor

Vår på vei
En fremmed hvitveis lister seg
Hemmelighetsfull og blek som jeg
Vår i meg
Tør jeg tør jeg

Og en som trodde
Dette sterke søte suget var forbi
Kan finne krefter til å reise seg
og gå og være fri
For kan hende blir det utdelt
nye kort hver vår
Til dem som tør å prøve lykken
Enda et år

Vår på vei
En fremmed hvitveis lister seg
Hemmelighetsfull og blek som jeg
Vår i meg
Tør jeg tør jeg
Tør jeg tør jeg

Kom hit og syng duett med meg
Kan vi bli søsken
Vår og jeg vår og jeg
Vår i meg
Tør jeg tør jeg tør jeg tør

Vår i meg
En skjelvende hvitveis lister seg
Hemmelighetsfull og blek som jeg
Vår i meg
Tør jeg tør jeg tør
Jeg tør jeg tør

- Anne Grete Preus

08 februar 2008

06 februar 2008

Troll til kjerring?

Jeg har visst blitt tagget! Det har aldri skjedd før. Så, på Rockettes oppfordring - Kjerringtesten!

Hvis du ikke er sikker på om du holder på å bli, eller kanskje allerede ER kjerring, bør du ta kjerringtesten. Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langt fra er noen kjerring. Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 - 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon.


Du bruker mer penger i uka enn i helgene
Det kan faktisk hende. Har ikke oversikten.

Du har duk og blomsterpotte på TV-en

Er en dukhater og det som eventuelt måtte finne veien oppi blomsterpotter her i huset må pent klare seg selv.

Du rydder jevnlig i dypfryseren
Er en gang i året jevnlig?

Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”
Hva er hurtigvin?

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag
Sjelden, og hvis jeg gjør det er det et resultat av tilfeldigheter heller enn planlegging.

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær

Har ikke noe forhold til gjær, bollebakeren i huset er ikke meg.

Du synes middag kl 19.00 er sent

Litt sent med barn. Tidlig uten barn.

Du har fem kasser med julepynt
Er ikke så glad i jula jeg, og dermed ei heller julepynt, men siden jeg nå ser julen gjennom barneøyne igjen, så har det forandret seg litt. Har en kasse.

Du kjøper julepynt på salg i januar
Ulp! Jeg tror jeg har gjort det én gang faktisk, på Shishi på Sankthanshaugen.

Du snakker helst med kvinner på fest

Ja, på jentefest.

Du blir lykkelig over en ny kjele
Mmm...tefal....teflon....musikk i mine ører. Juuust kidding - men det som havner oppi kjelene kan jeg bli lykkelig over!

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester
Tihi...kunne blitt interessant.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer
Nei. Operamint. Juuust kidding.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett

Hallo! Dette er 2008.

Du synes det er festlig med fiskekabaret

En festlig fiskekabaret...en festlig fiskekabaret... Nei.

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor

Har både broderte duker og svigermor, men det er ingen sammenheng der. Ligger på kottet (dukene altså).

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie
Jeg har hatt med en pai en gang på en av få hytteturer. Men det var ikke i påsken, så der slapp jeg unna et kjerringpoeng.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter
Riktig festlige, det har jeg alltid syntes. Juuust kidding.

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt
Nei.

Du har tellekant på trusene
Jeg tror det er et års tid siden jeg lærte hva tellekant er. Og for ordens skyld - nei.

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe

Vet dere hva, når jeg husker det ja, av miljøhensyn. Men de ligger slengt i bilen og ikke pent sammenbrettet i vesken. Snek meg unna et poeng der også.

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger

Polet??? Ha, ha, jeg bor i Mellom-Europa.

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben

Hadde jeg hatt balkongkasse, og hadde den vært praktfull, tror jeg neppe jeg hadde kommet på å ta bilder av den og langt mindre vist dem fram.

Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino

Nei.

Du får såpe i julegave

Ja, hjemmelaget av barnas grandtante hver jul. Men det er da for svingende ikke min skyld?

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker

Nei, selv om jeg synes løshår er ekkelt. Lurer litt på hva baktankene kunne vært?

Du bruker samme tepose to ganger

Nei, er en sløser.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil

Nei.

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset

Nei.

Du har våtservietter i bilen
Ja, hvis bleietørk teller.

Du soler deg i vanlig BH
Vanlig BH = kjerring, uvanlig BH = ikke kjerring? Men nei.

Du danser swing til all slags musikk
Fasting med knesvikt. Nei, danser helst alene eller med en datter.

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret
Æhem....(rødme)

Du kjøper “gode” sko
Jeg tror ofte det, men bommer som regel.

Du har paraply i håndvesken
Hva tror dere her som det regner hele tiden? Men nei, glemmer den oftere enn jeg tar den med.

Du tar selv initiativ til slektsstevne

Ha ha! Det kunne sikkert også blitt interessant.

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass
Nei.

Du bruker sukkerbit til kaffen

Dypper den og drikker fra skåla. Nei, men må helst ha noe søtt til espresso.

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap

Kaffeselskap her = champagne og snacks. Jada...

Jeg gir meg selv et halvt poeng for pengeforbruk i uken vs helgen, et halvt for å kjøpt julepynt i januar en gang, et halvt for å dra rundt på miljøvennlige handleposer og æhem..et helt for svømmestilen*. Det skal jeg leve med.

Men dere - finnes slike kjerringer lenger da?

* Til mitt eget forsvar, ble jeg slått i hodet med noe hardt av en psykisk utviklingshemmet gutt da jeg var lita jente og gikk under vann. Har siden fått panikk hvis jeg får hodet under vann.

04 februar 2008

03 februar 2008

Dagen i dag

Dagen i dag er boblende blå, gledelig grønn og kledelig krokuskokett.

Noe annet behøver den slettes ikke være.

29 januar 2008

23 januar 2008

Der hvor solen aldri skinner

Lillesøs (2), i det hun åpnet døren i dag tidlig: "Se mamma! Lys! Lys! Det er lys på trærne!"
Mamma: "Ja, lille venn, det er solen det".

Hilsen fra Luxembourg, landet der solen (nesten) aldri skinner

22 januar 2008

De var to, nå er det bare en igjen

For noen dager siden døde en av to gjenlevende franske soldater fra første verdenskrig. Louis de Cazenave, 1897 - 2008, i sitt 111. leveår og i sitt tredje århundre.

Nå er det bare en igjen som sto midt i det. Lazare Ponticelli, også 110 år gammel. En igjen som falt, reiste seg og gikk videre. En fire år lang marsj gjennom skrik og blod, tap og smerter, stolthet og kameratskap på vei mot 11. november 1918. En igjen som husker. Hva sier han i dag om dette meningsløse, ufattelige?

"Noe absurd, nytteløst ! Hva tjener det til å massakrere mennesker? Ingenting kan rettferdiggjøre det, ingenting !"

Hvis han ble den siste, ville han nekte en nasjonal begravelsesseremoni.
"Det er ikke riktig å vente på den siste poilu*. Det er en fornærmelse mot alle de andre, som døde uten å ha mottatt den æren de fortjente. De kjempet som meg. De hadde rett til en gest mens de levde, bare en liten gest hadde vært nok. "

Han ble den siste.


*En av gatene i byen "vår" i Sør-Frankrike heter Rue Poilu, etter de franske soldatene i første verdenskrig som ble kalt poilu. Direkte oversatt betyr det hårete, og det henspeiler på soldatenes skjegg og barter, som ble et slags kjennetegn. De marsjerte nok også i denne gaten. Det kan vi tenke litt på når vi rusler der blant dagens fredelige lokalbefolkning og rike turister.

"Jeg skyter på deg, jeg kjenner deg ikke. Hvis bare du hadde gjort meg noe vondt..."

08 januar 2008

Gudde Rutsch!

Godt uti januar kommer en nyttårshilsen fra Luxembourg på luxembourgsk - eller lëtzebuergesch.
Og det betyr akkurat det det høres ut som - luxembourgerne ønsker hverandre god rutsj - skli godt inn i det nye året, og gjennom hele året for den del.

Hold på hatten - gudde Rutsch - juhu!

04 januar 2008

Slow motion

Venezuela (ved en viss (stormanns)gal herr Chavez) har besluttet å endre tidssone så ingen andre steder viser akkurat samme tid som dem. Hva så? Vi har hatt vår egen tidssone lenge vi. I den lille boblen av en verden vi befinner oss i akkurat nå, har vi stilt klokkene til vår egen tid. Viserne går litt saktere, stopper opp når de finner det for godt eller når øyeblikket tilsier det, for så å tikke fornøyd videre. Ingen hører om det tikkes i utakt, verden er i takt her allikevel. Fra sin hedersplass holder hans ærverdighet Kirkeklokken styr på alle sine ulydige undersåtter med faste, men milde og overbærende slag. Og solen går sin gang over himmelen og byen tømmes for mennesker ved nonsleite og andre tidsvisere trenger vi ikke.

Et kvarter og en evighet fra larm og mennesker som vrimler i fast forward er det slow motion som ruler. Som når slakteren i hvitt rusler trappene ned i sakte tempo med en fersk dyrerygg slengt over skulderen og nikker og ler brummende til alle han møter. Som når køen blir lang hos bakerdamen fordi alle skal utveksle siste nytt og ellers snakke om dette & hint. Som når en ettermiddagspastis blir til to mens det dovne livet glir forbi. Som når fyrtårnet blinker som et utrettelig evighetssymbol. Som når havet hypnotiserer.

Men selv ikke her kan vi stille klokken tilbake, hvor gjerne vi enn ville. Tilbake i vår fast forward verden vil vi allikevel trykke på en mental tilbakespolingsknapp og glede oss over at klokkene går fortere der - til vi kommer hit igjen. Bobleverden.

03 januar 2008

An Englishman in New York

De fleste kjenner sangen, de fleste har tenkt over teksten. Men hvem var denne engelskmannen i New York? Han var Quentin Crisp. Hvem var Quentin Crisp (1908 - 1999)? Forfatter, kunstmodell, skuespiller og forteller. Men mest av alt var han en som nektet å være en annen enn den han var, tvertimot var han seg selv med en særlig utfordrende ekshibisjonisme i sin tid og sitt samfunn. Slik ble han en frontfigur og et ikon for homofile. Med sin sterke sminke, sitt lange karmosinrøde hår, sine lakkerte negler og elegante sandaler, sjokkerte han førkrigstidens London og provoserte homofobe til angrep. Det var en særdeles tøff tid å være seg selv for en som ham.

At night a candle's brighter than the sun

Under krigen ble han nektet å gjøre tjeneste på grunn av sin "seksuelle perversitet". Hva gjorde Quentin Crisp da? Jo, han sørget for lagre av sminke og henna, paraderte gjennom mørkeleggingen og plukket opp amerikanske soldater. Gjennom vennligheten og åpenheten han ble møtt med blant soldatene, ble hans kjærlighet til alt amerikansk født. Hans memoarer, "The Naked Civil Servant", ble utgitt og senere filmatisert. Berømmelsen omfattet senere andre bokutgivelser, forelesninger og teater- og filmroller, blant annet som Elizabeth I i "Orlando" og i "Philadelphia". Han var opptatt av manerer til spissene av de lange lakkerte fingerneglene og uttalte at forutsatt at man kunne leve på peanøtter og champagne, kunne han gå gjennom livet fra en sosial begivenhet til en annen. Enhver vert som inviterte Quentin Crisp, fikk kvelden reddet av fargerike og vittige historier, fremført med stil og glamour.

If "manners maketh man" as someone said, then he's the hero of the day.

Han ble en engelskmann i New York i 1981. Det var der Sting møtte ham og ga ham anerkjennelse ved å dedikere denne sangen til ham.

Takes more than combat gear to make a man.
Takes more than license for a gun.
Confront your enemies, avoid them when you can.
A gentleman will walk but never run

It takes a man to suffer ignorance and smile.
Be yourself no matter what they say.

Mon vi ikke alle har litt å lære av Quentin Crisp... Be yourself no matter what they say...

02 januar 2008

Bouana Anàia 2008


Godt nytt år på provençalsk - bouana anàia.
Kast noen steiner i vannet.