Tusser og troll, huldra og draugen...
...og et eget kongerike for to små
09 oktober 2008
Autentisitet
"A mes yeux, le Luxembourg s'est toujours voilé derrière un masque, derrière un vernis difficile a percer. Le Luxembourgeois est si distant: les rares personnes ouvertes au dialogue ne se donnent pas facilement. Or celles qui se donnent à voir ne m'intéressent pas et celles que j'aimerais percer à jour ne se donnent pas. C'est un constat que j'ai pu vérifier en m'installant à Lyon. Alors, au contact des Lyonnais avec lesquels le rapport est aisé, sans détour et franc, je me suis rendue à l'évidence que ma perception des choses n'était pas erronnée."-
"I mine øyne har Luxembourg alltid gjemt seg bak en maske, bak et lag det er vanskelig å trenge gjennom. Luxemburgeren holder avstand: de få som er åpne for dialog er ikke lett synlige. De som viser seg, interesserer meg ikke og de som jeg ønsker å trenge gjennom til viser seg ikke.
Sannheten i denne påstanden kunne jeg kontrollere da jeg kom til Lyon. Der, i kontakt med mennesker det var fritt og ukomplisert å forholde seg til, ble jeg klar over at min oppfatning ikke var feil."
- Corina Ciocârlie, rumensk forfatter bosatt i Luxembourg*
Hun har rett. Dette er hva jeg har komme fram til: Jeg ser masken og laget som mangel på identitet, nasjonalitet og autentisitet. Stakkars Luxembourg, hvordan kan hun ha sjanse til å finne dette når nesten halve befolkningen er utlendinger og rundt 100 000 til strømmer over grensene hver dag for å jobbe. Gjennom mangfold? Kanskje, men mangfold i en rik manns verden blir lett uniformt. Når jeg flytter videre, til Lyon eller andre steder, vil jeg lete etter autentisitet. I landet. I menneskene.
*Vedlegget i gårsdagens avis, som sitatet er hentet fra, heter passende nok "Identitet og nasjonalitet".
"I mine øyne har Luxembourg alltid gjemt seg bak en maske, bak et lag det er vanskelig å trenge gjennom. Luxemburgeren holder avstand: de få som er åpne for dialog er ikke lett synlige. De som viser seg, interesserer meg ikke og de som jeg ønsker å trenge gjennom til viser seg ikke.
Sannheten i denne påstanden kunne jeg kontrollere da jeg kom til Lyon. Der, i kontakt med mennesker det var fritt og ukomplisert å forholde seg til, ble jeg klar over at min oppfatning ikke var feil."
- Corina Ciocârlie, rumensk forfatter bosatt i Luxembourg*
Hun har rett. Dette er hva jeg har komme fram til: Jeg ser masken og laget som mangel på identitet, nasjonalitet og autentisitet. Stakkars Luxembourg, hvordan kan hun ha sjanse til å finne dette når nesten halve befolkningen er utlendinger og rundt 100 000 til strømmer over grensene hver dag for å jobbe. Gjennom mangfold? Kanskje, men mangfold i en rik manns verden blir lett uniformt. Når jeg flytter videre, til Lyon eller andre steder, vil jeg lete etter autentisitet. I landet. I menneskene.
*Vedlegget i gårsdagens avis, som sitatet er hentet fra, heter passende nok "Identitet og nasjonalitet".
Abonner på:
Innlegg (Atom)
