30 mai 2006

Pølsekultur

Lillebror Lux kaster stadig store, små og skrå blikk på storebrødrene sine. Når det snakkes om grande région (storområdet), er regionene Wallonie i Belgia, Lorraine i Frankrike og Saarland og Rheinland-Pfalz i Tyskland med. Sistnevnte region har forøvrig det klingende navnet Rhénanie-Palatinat på fransk. I dagens La Voix kan vi lese om åpningen av Tysklands første pølsemuseum i Thüringen. En forsinket oppdagelse av at mat er kultur - i dette tilfellet pølsekultur, rett og slett? Initiativtagerne er medlemmer av "Thüringerpølsens Venner" og må vel med rette kunne tituleres pølsetyskere. De kan i tillegg til smaksprøver servere bilder, anekdoter, ymse pølseredskaper og faktisk...pølseseminar. Denne tydeligvis berømte Thüringer Bratwurst har blitt spist av pølsetyskere siden 1404. Jepp - ut på pølsepinsetur! Eller - kanskje vi skal holde oss i grande région og velge enten noe mer sofistikert fransk matkultur eller belgisk sjokoladekultur som i for eksempel quiche lorraine eller sjokolade fra Namur. Kulturelt skar'e bli!

29 mai 2006

Totenloven

7-ikke-helt-opplagte-ting-jeg-savner-ved-Norge (i vilkårlig rekkefølge):
1. Aftenpostens papirutgave
2. Rennende kaldt vann
3. Oslos fineste park (Haugen)
4. Fine scones på Kaffebrenneriet
5. Ammekultur
6. Norsk design i butikkene
7. Automatikken som følger av å kunne koder

Ifølge en artikkel i punkt 1, med overskriften "Kunsten å ikke bekymre seg", burde jeg ikke la noe av dette bekymre meg, men heller overlate bekymringene til dem som har det som yrke. Dessuten minner artikkelen oss på at mange er ute etter å tjene penger på våre bekymringer (legemiddelfirmaer, reklamebyråer og ja, nettopp - aviser). Samme artikkel oppfordrer oss til å:
- ikke tenke på det vi ikke har.
- ikke legge lista for høyt.
- forvente uventede hendelser og se på dem som muligheter.
- gi litt blaffen!
Dette kan jo høres ut som enkle og velkjente tips - men husk overskriften: Kunsten å ikke bekymre seg...
Artikkelen avsluttes med følgende sitat: De fleste dager det er mulig å ta et kveldsbad på jorda, er ikke du og jeg tilstede. Derfor tar jeg kveldsbad alle de gangene jeg får anledning til det. - Bestemora til Jonas Gardell

Eller - og dette sto ikke i artikkelen, men ble nevnt i en tale jeg nylig hørte og omtalt som Totenloven (forøvrig totalt ukjent for en utvandret villtotning) - du læv så stutt og er dau så lenge.

12 mai 2006

No ser eg atter

Nå venter Norge i rødt, hvitt og blått på oss, furet værbitt og alt det der... Luxembourg er forresten like rødt, hvitt og blått det, og nasjonaldagen feires den 23. juni. Den kom i stand for å feire bursdagen til Storhertuginne Charlotte av Nassau som regjerte fra 1919 til 1964. Det pussige er at hun var født den 21. januar, men siden det ble ansett som kjedelig å feire nasjonaldagen om vinteren, flyttet de liksågodt bursdagen hennes til den 23. juni. Og siden ingen av de påfølgende monarker har hatt god nok timing til å bli født på akkurat denne dagen, har de flyttet bursdagene deres også. Ja, ja - hvorfor ikke?

09 mai 2006

Latter

Hele kunsten å lære seg å leve betyr å holde fast på latteren.
- Jens Bjørneboe, 09.10 1920 - 09.05 1976

Det ligger ganske mye i dette. Og komplisiteten i det visste nok Bjørneboe selv mye om. Han mistet latteren for 30 år siden i dag.

08 mai 2006

The Family of Man



Et av de mange slottene i en av de mange eventyraktige små byene i dette landet huser en fantastisk fotoutstilling. The Family of Man. Laget for Museum of Modern Art i New York, nå permanent i Clervaux. En sterk og nær bildereise gjennom livsfaser, følelser og aspekter ved mennesket i ulike kulturer, i andre tider. Bildene får lov å forklare seg selv, men sitater og dikt understreker stemningen de skaper. Å måtte svare på samme spørsmål foran hvert bilde - "mamma, hva gjør de der?" - gjorde opplevelsen sterkere. Du må stoppe mer opp, være mer åpen, se med litt andre øyne. Det understreker også. Så ble da også utstillingen avsluttet med nettopp det - barneglede.

05 mai 2006

Laufen & kaufen!

Jeg er mektig stolt av mitt flunkende funklende nye kredittkort. Ikke fordi det står gold på det. Ikke fordi det i min ordbok er synonymt med shopping. Litt fordi jeg er en av de aller første som holder akkurat dette kortet i hånden. Mest fordi det betyr klar-ferdig-gå! for banken til Eirik & co. (Jeg ber medgründere og andre involverte ydmykt om tilgivelse for at de har blitt redusert til & co, men det er liksom Eirik jeg er stolt av.) Det har vært en lang og ikke helt snorrett vei, både fra Oslo til Luxembourg og fra idé til lansering, og jeg har vært med som nissen på lasset. Nå gjenstår det å se om suksesshistorien fra Norge gjentar seg. Vil kontantelskende tyskere trykke dette lille gylne kortet til sine bryst - hvis lommer ofte knitrer av pent sammenbrettede eurosedler - på samme måte som nordmenn kastet seg over Norges første gebyrfrie kort?Gebührenfrei bør i hvert fall lyde like liflig i tyske ører som seddelknitring. Så hvis noen som leser dette har tyske forbindelser - send det videre! Jeg skal i hvert fall sørge for at de tjener litt penger på meg! Løp & kjøp!

04 mai 2006

Askepott kommer ikke på ballet

Koret er invitert til å synge i et sølvbryllup. I utgangspunktet hverken noe å skrive hjem om eller i en blogg om, men når paret heter Henri og Maria Teresa, kan det være verdt å nevne. Fine navn - so what? Vanligvis er jeg ikke opptatt av titler, men for å presisere, kan jeg jo også nevne at paret innehar titlene Storhertugen og Storhertuginnen av Luxembourg. Når festivitasen går av stabelen, befinner vi oss der vi vanligvis aller helst vil være, i Villefranche. Men jeg synes faktisk det er såpass surt å gå glipp av dette, at jeg et øyeblikk eller tre vurderte å fly opp og ned for å være med på moroa. Så - der avslørte jeg meg vel som kjendiskåt og/eller skaprojalist! Men, men, jeg slipper da å lure på hva som er passende antrekk i en mottagelse med Europas kongelige. Det ville jo vært kjedelig å måtte kjøpe en ny, dyr kjole bare til en slik anledning...

03 mai 2006

Minutt i mai

Noen maiminutter...ansikt til ansikt med en morgendøsig sol som lander mykt på mottagelige kinn mens Thomas Dybdahl sniker seg usynlig ut døren, inn i øret og brer musikken sin utover som et teppe...

Kunne ikke tenke meg bedre selskap - noen minutter i mai...