Mitt liv som expat-viv

Av og til føler jeg at jeg lever i en film. Satire, kanskje - i hvert fall klisjéfylt. I går, for eksempel, spilte jeg følgende klisjé: Kaffebesøk hos nabofruen, take one. Jeg tripper med to rene og pene jenter (hvor mange takes det tok hjemme først for å få dem rene og pene, sies det ingenting om, men regissøren ble småfrustrert)og ringer på hos nabofruen. Kameraet sveiper rundt og fanger inn et striglet hjem fylt av antikviteter, kunst og fløyelstrukne møbler. Det hviler en stund på det runde lille bordet dekket med stettfat med lekre kaker, tynt porselen og sølvgafler, det reneste stilleben. Hmmmm. Noe må ha gått regissøren hus forbi. Bor det ikke barn der i huset? Men pyttsann, det er da bare film! Jeg er ikke helt tilpass i rollen min, og setter meg ytterst på rokokkostolen. Min eldste datter derimot, bryr seg katta om roller, bare om sjokoladekake. I denne settingen ble min flinke og noe pertentlige datter faktisk en aldri så liten elefant i et glasshus. Fram med feiebrettet før neste scene! Nei, best å bruke min datter som rollemodell og stige ut av scenen/klisjéen. Behind stage, med kameraene skrudd av, ble kanskje ikke settingen, men i hvert fall vinklingen en annen. Ja, det ble rent ut hyggelig, og jeg fant ut at nabofruen er en meget morsom dame!

Som hjemmeværende expat-viv (hrmf - er det faktisk meg selv jeg snakker om??) er det en fordel å lære fortest mulig å fjerne skylapper når det gjelder mennesker, kulturer og levemåter. Vi kan være temmelig opphengt i egen kultur og egne mønstre, slik at vi opphøyer Vår Måte til Den Riktige og fnyser småforaktelig av andre(s) måter å gjøre tingene på. Faktum er at det sjelden er snakk om rett og galt, bare om ulike adferdsmønstre og væremåter. I så måte har jeg mye å lære av nabofruen og det internasjonale Lux forøvrig. Vi tumles sammen som lottoballer og gevinsten er læring. Det er bare det at gevinsten står mer i forhold til egeninnsats enn flaks. Det er bare å håpe at vi blir rike. Men nå må jeg ut av huset og la personen som vasker for oss (strever med å være politisk korrekt...) gjøre jobben sin, og gå på playdate...