Heia Norwegen!

Overskriften kan være villedende, så jeg forter meg å presisere at dette innlegget overhodet ikke er relatert til norske idrettsbragder. Jeg tør love det blir lenge til et innlegg her inneholder noe som helst i den gaten. Så sportsidioter kan slutte å lese HER. Men musikkinteresserte (og eventuelle musikkglade sportsidioter)kan fortsette. For tre blant de syv beste på tyske jazz-lister er vel en bragd verdt å nevnes det også? Ketil Bjørnstad får medalje av aller edleste valør til og med. Solveig Slettahjell kaprer en pen sjetteplass, og Terje Rypdal puster henne i nakken. Litt lenger ned på listen finner vi Nils Petter Molvær. Gamle gutter gjør det skarpt! Men jeg er en sviker og vifter med det gul-blå flagget. Söta bror er nemlig en arg konkurrent også i denne sammenhengen. Og med min hang til både jazzsyngedamer og svenske syngedamer, er Rigmor Gustafsson synger Michel Legrand en sikker vinner.