Det er trikken i mitt liv

Det beste Oslo Sporveier har gjort, er å henge opp plakater med dikt. Ikke bare gir det de reisende noe å feste blikket på - hvilket jo kan være kjærkomment siden det ellers faktisk kan havne på en medreisende, og da må man jo se bort eller ned, og i hvert fall ikke finne på å smile, og i hvert fall ikke om morgenen - det gir også ord til den som vil ta imot. Noe å tenke på, noe å smile av (i det skjulte, da), noe å varme seg på en hufsete Oslodag. Mange av disse diktene briljerer med sin korthet, så jeg lot det gå litt sport i å huske dem. Men siden det er noen år siden mine daglige trikketurer i hovedstaden, har de dessverre blitt overført til glemmeboken. For ikke å yte t-banen urettferdighet: Noen av dem ble nok lest på dette framkomstmiddelet også. Hvilket minner meg på at jeg en periode svevde i den villfarelse at det gikk trikk svært langt vestover. Inntil det gikk opp for meg at t-banen på mystisk vis skifter navn til trikk straks dørene lukkes på Majorstua (Majorstuen?)og den durer videre ut i åpent landskap. For den skifter da vitterlig ikke ham? Mitt tips til de som ønsker å ta en virkelig trikk til mindre urbane strøk: Prøv Ljabru-trikken! Det er en fin tur, det, med fjordutsikt og greier! Tilbake til ordene. En gang, og dette var nok på t-banen, hadde de hengt opp en plakat med ord som beskrev tidens verdi og relativitet, noe jeg aldri blir ferdig med å undre meg over - eller bli helt rørete av, for den del. Selvsagt har den teksten også havnet i ovennevnte bok, men det er da man tyr til google:

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen.
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.
For å forstå verdien av EN UKE, spør redaktøren av en ukeavis.
For å forstå verdien av EN TIME, spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat unngikk en ulykke.
For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annenplass i en OL-øvelse.

Verdt å tenke over, selv om ord om tid lett blir flosklete. Av den grunn skal jeg spare dere for resten av teksten. Det gjorde også Oslo Sporveier. For egen regning, vil jeg gjerne tilføye: For å forstå verdien av EN DRØY TIME, spør en mor som rekker både å ta et deilig bad og å skrive dette innlegget mens baby tar en attpålur.
Dette er det eneste trikkediktet jeg husker, og det er nok fordi jeg liker det så godt:

Eg veit ikke kvar vi skal
men eg gler meg medan vi kjem dit
- Ann Kavli

PS: Jeg håper Yvonne C. Kuhn tilgir at jeg har hermet etter boktittelen hennes, men til gjengjeld skal jeg prøve å få lest boka!