Acappella capisce

Jeg bøyer meg ydmykt i støvet for acappella guru Andrea Figallo, som i dag har forsøkt etter beste evne (og den er god!) å lære meg og mine medkorister ett og annet om stemmebruk. Han formidlet også et par ting om syngende kommunikasjon og kroppsbruk, og noe av det kan endog enkelt overføres til situasjoner hvor vi vanligvis ikke synger. Ja, mannen er så god at jeg til og med tilgir ham at han stakk mikrofonen oppi mitt lett forskrekkede ansikt og fikk meg til å leke tromme. Lett for han der han går rundt som et levende trommesett og et like levende bevis på at stemmen er det aller beste (og billigste) instrument. Hvem er så denne Figallo? Så italiensk som han høres ut som, men også kjent fra The Flying Pickets. De som husker tilbake til 80-tallet, husker kanskje låta Only You som de toppet hitlistene i UK med i 1983 (nei, nei, ikke den Only You, da...), men det var riktignok før Andreas tid. Jeg har forresten til tider blitt litt småsnurt over at enkelte tilsynelatende får utdelt så mye - et godt utseende, en flott sangstemme, skuespillertalent... - når de kunne kommet langt med en av delene. Herborg Kråkvik for eksempel. Av den grunn snek det seg inn en viss snurthet i min beundring for mannen. Men - jeg innser min begrensning. For eksempel blir jeg aldri noen tromme.