Fire dager i mars

Vi ble nesten sperret inne sist fredag. Av snø. Himmelen tømte 30 cm av den over dette lille landet på et par timer - Lux lammes. Men vi våget oss ut i snøfnuggenes elleville krigsdans og brøytet oss egenhendig vei til flyplassen. Brøytebilene (hvis de finnes) ble nemlig grundig tatt på senga. Etter å ha dyttet forkomne franskmenn som sto fast i 10 grader oppoverbakke, kunne vi lettet konstatere at flyplassen var åpnet igjen og at vårt fly var et av de som skulle opp i krigsdansen. Men når? Flyet var nemlig innesperret - i hangaren sin. Hadde vi hatt spader i håndbagasjen, kunne vi fjernet snøen foran hangaren raskere selv. I all viraken, slapp de oss nesten ombord på flyet til København, selv om det vitterlig sto Nice på skjermen. Det skulle vel tatt seg ut! Til syvende og sist kunne vi med makt dytte opp døren til gaten og vasse i disse 30 cm ut til en ventende flygemaskin av det bittelille slaget. Jeg har hørt rykter om at flyplassen i Mombasa er bedre organisert enn Luxembourg International. Det fine er at det bare tar en drøy time å fly til en annen verden. 17 plussgrader (men sleng på noen til i solsteken - ja, solsteken!), mimosa, Middelhav, lekre lunsjer i solen, fristende frokost i solen, kruttsterk kaffe under oliventreet, rislende rosé med havutsikt... Henny slapp fri fra dyner og regntrekk og fikk se litt mer av verden enn taket i vognen. Helena løp fritt og frydefullt omkring, og hele firerbanden nøt fire marsdager i en litt annen verden. Vel tilbake i vår Luxverden, ventet snøen. Men der stråmannen og tryllestaven sviktet, kom regnet og gjorde jobben. Snøen er borte, og det er uhyre sjelden jeg er så glad for regn. For nå kan det nemlig godt bli vår! Jeg prøver igjen - krokus pokus!

12.03.06: En noe tregtvirkende trylleformel - men den virket! Snøklokker og gule krokus.