Matprat.be

Vi er glade i mat. Da er ikke Lux det dummeste stedet. For eksempel kan du slumpe til å få fransk meny og tyske porsjoner, og således er ikke kombinasjonen gourmet og gourmand noe problem. At Belgia er mer enn moules frites og øl har vi også funnet ut. I sommer var vi i den belgiske grensebyen Arlon. Vi fastlo raskt at det ikke var så mye å komme tilbake dit for - inntil vi snublet over og inn i en kombinert delikatesse og restaurant, La Table d'Upignac. Rustikk, lun og fristende - perfekt for en kald høstdag, konkluderte vi med. Nå ble det riktignok en kald vinterdag, men vi kom tilbake, og stedet skuffet ikke. De varter opp med and i alle tenkelige former og varianter. Patéer og mousser, røkt og rå, lår og bryst, i lokale, franske, asiatiske og ymse andre varianter. Vi gikk for dagens lunsj, og for pene EUR 15 fikk vi en raus tallerken med ulike andepatéer og råkost til forrett og de lekreste nem fylt med røkt and og sopp fra de omkringliggende skogholt til hovedrett. Dette var vår andre lunsj i Belgia (Ikea teller ikke), og vi synes det er litt merkelig at vi har hatt begge stedene helt for oss selv. Dette får oss til å undre oss litt over belgiernes lunsjvaner. Uansett - vi er alle glade i and - på hvert vårt vis. Helena vil heller til Andeby enn til Arlon og frydet seg mest over å komme hjem til Donald. Og sånn bare for å ta den helt ut, var dagens i heimen andebryst med risotto (med to av p'ene, porcini og obligatorisk parmesan) og hvitløkssauterte bønner. Vel overstått andehelg!