Vår datter en autofil

Jeg beskyldte en gang Eirik for å være skapautofil. Det samme kan ikke sies om vår eldste datter, hun har nemlig allerede kommet ut av skapet. Blant alle rombebiler (Renault), siksakbiler (BMW), jordbærbiler (Saab), høgt-oppi-dalen-biler (Citroën)og bustebiler (Mercedes), har hun lagt sin store og uforbeholdne elsk på en Farrisbil (Fiat) av sportstypen. Hun har gitt den kjælenavnet Bongobilen (er hun inspirert av Jagland - hvordan har det gått til!?!), og møtet med den er et klart høydepunkt hver dag. De få gangene den ikke står på sin faste p-plass i gata vår, finner hun trøst i at det blir for kjedelig for den å stå der hele tiden, så den har tatt seg en liten tur. Eller at den er sulten og tørst og må ha bilsuppe. Dere kan jo bare tenke dere gjensynsgleden etter et lengre fravær i julen. (Forestill dere gjerne følgende scene i sakte film.) Helena løper på små føtter mot bilen, slår ut armene og roper hengivent Bongobilen! Hvorpå mamma i siste sekund klarer å unngå en klemmescene med en møkkete, nedsaltet bil. Helena nøyer seg med en avstandsklem og et hjertelig slengkyss. Dette kjærlighetsforholdet har vart siden vi flyttet hit i juli.