Morikor

Det er gøy å synge. Ekstra gøy er det å synge sammen med noen. Endelig har jeg funnet et kor igjen. Etter over et år med bare Hompetitten og Folablakken, skal det bli godt å få brynt stemmen sin på andre ting, fra Mozarts Requiem til Backstreet Boys. Hvis Le divin Mozart, som han kalles her (den guddommelige Mozart)hadde levd i dag, ville han nemlig ha nådd den meget anstendige alder av 250 år. Og söta bror, ja han sniker seg inn overalt, til og med en av disse nydelige svenske visene står på programmet. En morsom betraktning er at dette koret, med sine noe over 40 medlemmer fra rundt 25 ulike nasjonaliteter, kan sies å være et speilbilde av samfunnet her i Lux. Multipliser med 10 000 og - voilà + / - Luxembourg. Kjønnsfordelingen er jeg derimot mer usikker på. Det kan da umulig være tre fjerdedeler av arten hunkjønn i Luxembourg. Etter filmen Les Choristes ble det litt sånn in å synge i kor, i hvert fall her i høgget. Men det er vel en jentefilm det, da. I hvert fall er jeg første nordmann - heia Norge!