Java Jive

Jeg savner kaffebarene i Oslo generelt og Java på Sankthanshaugen spesielt. Dette til tross for at det å dingle med bena på en barstol med god kaffe og en avis som skalkeskjul for å titte på menneskene utenfor vinduet har blitt erstattet av et rykende beger i den ene hånda og barnevogna i den andre. Dessuten har vi miss Silvia å tenke på. Hun er en ganske spesiell dame, til tider inkontinent, til andre tider både kald og frigid. Og hun er kaffeavhengig. For å blidgjøre miss Silvia, har jeg gjort en innsats for å finne Luxembourgs svar på Java, og har lykkes sånn halvveis. Dette stedet har en Bønnemester. Ingen andre enn han kan fylle bønner opp i et beger, foreta den høytidelige veingen og sette på en etikett som han alltid informerer om at ikke stemmer overens med innholdet. Denne høyt ærede Bønnemester, lar alltid vente lenge på seg, og bruker usedvanlig lang tid på prosessen, som om han tar avskjed med hver eneste lille bønne. Og jeg, jeg klarer alltid å legge besøket hos Bønnemesteren slik at jeg i det jeg får begeret i hånden ser bussen gå i øyekroken. Dermed kommer mamma heseblesende fem minutter for sent i barnehagen - men i triumf! Og når duften av kaffe, som havner langt oppe på min liste over favorittdufter, sniker seg vei fra vesken og inn i neseborene, er det verdt det. Det er det også når miss Silvia maler fornøyd og takker oss med den fineste crema.