Se opp, se ned

Vi går ofte og ser ned, gjør vi ikke det? Særlig når vi haster fra A til B. Når vi er små, kan det være berettiget, for da er det ofte om å gjøre å ikke trå på streker og sånn (noe jeg faktisk kan ta meg i å gjøre fortsatt...). Men hva er om å gjøre når vi er voksne? Å ikke miste skotuppene av syne? Kommer vi fortere fram når vi bare ser ned? Unngår vi skumlemenn i mørket da? Jeg har gjort en del bevisste forsøk på å tvinge blikket oppover, til og med opp i høyden. Det kan være mye fint å se der oppe. Det slo meg spesielt da mange av Oslos ærverdige bygninger fikk flott og spesiell belysning og jeg tenkte over fasader og detaljer på en helt annen måte. Ikke bare det, du kan få et smil eller to som kan være verdt det halve minuttet du kansje mister fordi det gjør dagen din et hakk bedre.
Men av og til kan det faktisk lønne seg å se ned også...

Are you where you are?
Are you not where you are?
Go to where you are
and I will meet you there

Fra gulvet på Oslo Lufthavn Gardermoen