Slow motion

Venezuela (ved en viss (stormanns)gal herr Chavez) har besluttet å endre tidssone så ingen andre steder viser akkurat samme tid som dem. Hva så? Vi har hatt vår egen tidssone lenge vi. I den lille boblen av en verden vi befinner oss i akkurat nå, har vi stilt klokkene til vår egen tid. Viserne går litt saktere, stopper opp når de finner det for godt eller når øyeblikket tilsier det, for så å tikke fornøyd videre. Ingen hører om det tikkes i utakt, verden er i takt her allikevel. Fra sin hedersplass holder hans ærverdighet Kirkeklokken styr på alle sine ulydige undersåtter med faste, men milde og overbærende slag. Og solen går sin gang over himmelen og byen tømmes for mennesker ved nonsleite og andre tidsvisere trenger vi ikke.

Et kvarter og en evighet fra larm og mennesker som vrimler i fast forward er det slow motion som ruler. Som når slakteren i hvitt rusler trappene ned i sakte tempo med en fersk dyrerygg slengt over skulderen og nikker og ler brummende til alle han møter. Som når køen blir lang hos bakerdamen fordi alle skal utveksle siste nytt og ellers snakke om dette & hint. Som når en ettermiddagspastis blir til to mens det dovne livet glir forbi. Som når fyrtårnet blinker som et utrettelig evighetssymbol. Som når havet hypnotiserer.

Men selv ikke her kan vi stille klokken tilbake, hvor gjerne vi enn ville. Tilbake i vår fast forward verden vil vi allikevel trykke på en mental tilbakespolingsknapp og glede oss over at klokkene går fortere der - til vi kommer hit igjen. Bobleverden.

An Englishman in New York

De fleste kjenner sangen, de fleste har tenkt over teksten. Men hvem var denne engelskmannen i New York? Han var Quentin Crisp. Hvem var Quentin Crisp (1908 - 1999)? Forfatter, kunstmodell, skuespiller og forteller. Men mest av alt var han en som nektet å være en annen enn den han var, tvertimot var han seg selv med en særlig utfordrende ekshibisjonisme i sin tid og sitt samfunn. Slik ble han en frontfigur og et ikon for homofile. Med sin sterke sminke, sitt lange karmosinrøde hår, sine lakkerte negler og elegante sandaler, sjokkerte han førkrigstidens London og provoserte homofobe til angrep. Det var en særdeles tøff tid å være seg selv for en som ham.

At night a candle's brighter than the sun

Under krigen ble han nektet å gjøre tjeneste på grunn av sin "seksuelle perversitet". Hva gjorde Quentin Crisp da? Jo, han sørget for lagre av sminke og henna, paraderte gjennom mørkeleggingen og plukket opp amerikanske soldater. Gjennom vennligheten og åpenheten han ble møtt med blant soldatene, ble hans kjærlighet til alt amerikansk født. Hans memoarer, "The Naked Civil Servant", ble utgitt og senere filmatisert. Berømmelsen omfattet senere andre bokutgivelser, forelesninger og teater- og filmroller, blant annet som Elizabeth I i "Orlando" og i "Philadelphia". Han var opptatt av manerer til spissene av de lange lakkerte fingerneglene og uttalte at forutsatt at man kunne leve på peanøtter og champagne, kunne han gå gjennom livet fra en sosial begivenhet til en annen. Enhver vert som inviterte Quentin Crisp, fikk kvelden reddet av fargerike og vittige historier, fremført med stil og glamour.

If "manners maketh man" as someone said, then he's the hero of the day.

Han ble en engelskmann i New York i 1981. Det var der Sting møtte ham og ga ham anerkjennelse ved å dedikere denne sangen til ham.

Takes more than combat gear to make a man.
Takes more than license for a gun.
Confront your enemies, avoid them when you can.
A gentleman will walk but never run

It takes a man to suffer ignorance and smile.
Be yourself no matter what they say.

Mon vi ikke alle har litt å lære av Quentin Crisp... Be yourself no matter what they say...

Bouana Anàia 2008

Godt nytt år på provençalsk - bouana anàia.

Kast noen steiner i vannet.

Et barn er født

Når du trodde storesøster ikke ville få bli storesøster.
Når du trodde du ikke ville få oppleve et mirakel til etter det ene miraklet som du egentlig hadde sluttet å tro på og som derfor ble enda større.
Når naturen kjempet mot deg på mange fronter og du allikevel hadde krefter til å utfordre den.

Da blir det nye lille miraklet det største av alle. Ha en fredelig jul, lille mirakel, din aller første.

Et barn er født i dag.

Christmas Tale

Innocent when you dream...

Etagilde

Ukens utgave av reklameblekka fra hypermarkedkjeden Auchan står i de nært forestående festmåltiders navn. Og jeg skal love dere det er noe annet enn å bla i blekker fra RimiRemaIcaMega. Noe helt annet. Her er en innholdsfortegnelse:

• 3 sider foie gras (gåselever), frekt fylt med trøfler, fiken og vanilje, sitrusfrukter, valmue, sjokolade... eller selvsagt nature. Dyrevernere må nok kjempe innbitt før de får faux gras (faux = falsk) på alle bord.
• 1 side snaddersnegler, à la bourgignonne, som er slik de fleste sneglespisere kjenner dem, eller for eksempel à la provencale.
• 1 side østers fra ulike kyster.
• 1 side røkelaks, og her kommer første Norgesreferanse.
• 2 sider apéritif (som i mat), små ferdiglagede lekrerier.
• 4 sider sjømat, dominert av languster, kamskjell, krabber, hummer og reker i ymse utgaver, samt Middelhavsfisker.
• 1 side amuse-bouche (more munnen). Iransk Sevrugakaviar er det for eksempel veldig moro å spise, til EUR 3013- per kilo (eller EUR 90,- for 30 gram).
  
• 1 side saftige skinker, ikke fra Gilde, men fra Serrano, Parma og Schwarzwald. Og pølser, ikke med ister, men med urter, trøfler, rosiner, nøtter og epler.
• 2 sider fjærfint, inkludert rapphøns, fasan og Donald.
• 2 sider kjøtt og vilt, inkludert villsvin og andre skogsdyr som egentlig er alt for pene til å spises (Bambi...).
• 3 sider ostefest.
• 2 sider bûches de Noël, Julekaken over alle. Overdådig julepyntede rullekaker i utallige smaksvarianter; sjokolademousse, røde frukter, pære, cappuccino, Grand Marnier. Eller isvarianter - bringebær, mango, pasjonsfrukt...
• 2 sider sjokolade - Lindt og sjokkismestre fra nabolandet Belgia.
• 2 sider festvann (!) Her kommer Norgesinnslag nr. 2, vannet Voss til EUR 5,32 per liter. Dyrt? Prøv amerikanske Bling, til EUR 19,99 perliter!!
• 15 sider alkoholholdige drikker (det meste billigere enn Bling), hvorav:

- Viner til foie gras
- Bobler til apéritif (mat altså)
- Viner til fisk, viner til vilt og viner til rødt kjøtt.
- Viner til ost.
- Apéritif (drikke altså).
- Cocktails og likører.
- Whisky.
- Champagne. De som absolutt vil slå på stortromma, kan kjøpe oppskrytt (men for all del god) Perry (Dom Perignon) til EUR 99,90, men hvorfor gjøre det når Charles Lafitte, to for en til EUR 29,90, også smaker- og bobler - utmerket.

Akk ja. Bordets gleder. Bon appétit, skål og glædelig jul!

Trierer Weihnachtsmarkt

I Tyskland er julemarkeder greia. Så også i Trier, Tysklands eldste by, hvor julemarkedet glir rett inn i pepperkakebystemningen som allerede råder der. For en som kanskje ikke synes julemarkeder er det helt store, er dette et unntak. Litt mindre tacky, litt mer autentisk. Ganske søtt og hyggelig faktisk - ja rent ut til å få julestemning av...

For å fylle opp sultne mager: Glühwein* og Bratwürst, Gromperen (potetkaker servert med eplemos) og Poffertjes (små pletter / sveler).
For å tømme lommeboka : Fine, politisk korrekte ting i tre (vi er i Tyskland) - og forøvrig nok av juggel og ræl for de som foretrekker det
For å fylle små kropper med juleglede: Gammeldagse karuseller og store julekuler til å speile seg i.

* Tips 1: En Glühwein eller tre anbefales på det varmeste for dem som ikke liker seg i store folkemengder.
Tips 2: Jo flere karusellturer, desto flere glühwein.

Om Bamse og andre bamser

Trofaste, utholdende, uunnværlige Bamse, a.k.a. Cededodo, fortjener hederlig omtale for lang og tro tjeneste. Han er en alt-i-ett pille - lykkepille, sovepille, oppkvikkende pille og beroligende pille... Han trøster når ingen andre kan, han har langt flere liv enn en katt og en krage som sydd til å klippes - med små fingre som saks. De fingrene har vokst seg mye større mens de har "klippet" kragen, men Bamse, han skal være med helt til de samme fingrene blir krokete og rynkete, i følge eieren (fem år). Du altså Bamse!

Bamse er ganske bereist. Men i Berlin har han ikke vært. Nå har han sjansen, og det til og med på egen hånd. "Teddy Tours" i Berlin tar med bamser og andre kosedyr på bysightseeing med sykkel. Intet dyr er for stort, lite eller fillete. De poserer foran kjente monumenter i beste gnomestil (Amélie fra Montmartre). Turen avsluttes med piknik i Tiergarten... Det er neppe tilfeldig at nettopp Berlin er bamseturistmål nr. 1. Byen har fått navnet sitt etter den store brune utgaven (derav gullbjørn og andre bjørner under filmfestivalen). Så langt har 107 kosedyr fått oppleve Berlin, og like mange små eiere har fått anledning til å drømme seg dit via sine høyt skattede venner. Og høyt skattede må de jammen være, bamsemoroa koster nemlig mellom EUR 39 og EUR 139.

Sorry, Bamse, du blir nok ingen Berliner med det første. Du er jo uunnværlig.

Desember

Desember allerede... og startskudd for andre utgave av bloggadvenstkalenderen. Bak første luke hev ei rose sprunge. Dronningen må jo åpnet ballet.

Ha ei god førjulstid!

Tell me where you're going

I will go there too.

Se

I shut my eyes in order to see.
- Paul Gauguin

Solitude

Stolte. Ensomme. Evige.
Skillelinje.

Champagne, Frankrike, oktober 2007

Lykkeliten

Lea Leo Lio Lou Lua Luka

Disse navnene er ikke hentet fra "Hva skal barnet hete". Ei heller er det en si-dette-så-fort-du-kan-mange-ganger regle. Alle disse L-ene er valmuer (coquelicots) i barnehagen og små venner av vår egen Lykkeliten. Liten, Lykkelig, Lattermild, Levende.

Tenk å være et valmuebarn.

Christiane til minne

Det kan virke litt rart å skrive om dødsannonser, men jeg gjør det allikevel. Jeg bør sikkert begynne med å presisere at jeg ikke kaster meg over dem, men de opptar såpass mange sider i avisen vi holder her i Lux, at det er vanskelig å ikke legge merke til dem. Ikke fordi så mange dør, men fordi

a) en person som har gått bort kan få et par sider alene, siden slekt, venner, arbeidsplass / kolleger, foreninger og lag alle setter inn minst en annonse. Det kan være at personen gjorde seg bemerket i mange sammenhenger (og jeg håper ikke det fungerer som et popularitets- eller viktighetsbarometer) eller at omstendighetene rundt dødsfallet var spesielt tragiske.

b de døde minnes. Etter seks uker (katolsk seks ukers messe), årsdager og andre dager de som sto dem nær ønsker å minnes dem. Det synes jeg er fint. Vi må ikke glemme. Derfor har vi Allehelgensdag, som er helligdag her.

Bilder og ord forsterker inntrykket, av sorgen og av hvem de var. De er ikke ansiktsløse.

I går traff bildet av Christiane Heiser meg, ung, med et smil som gjør øynene til smale halvmåner og med armene godt rundt en golden retriever. Hun ble drept 21 år gammel på et universitetscampus i Brüssel. Moren, faren og broren hennes skriver:

" For 15 år siden, slukket en ond og nådeløs hånd ditt unge liv, fullt av fremtidsprosjekter. 15 år med håp om rettferdighet i forhold til den skyldige har merket oss, og uten støtte og hjelp fra alle våre venner og bekjente som ikke har glemt oss, hadde livet uten deg, kjære Christiane, vært uutholdelig. Vi håper vi en dag kan avslutte denne saken, full av smerte og håpløshet. Takk til alle som ikke har glemt deg".

Det gjør inntrykk. Det føles viktig.

En messe for alt

Skilsmissemessen, etter sigende den første i sitt slag, som nylig fant sted i Wien, var visstnok en braksuksess. I dette tilfellet burde vel suksess bli målt i færrest mulig besøkende, men det var nok det motsatte kriteriet som var avgjørende. Messe for ødelagte ekteskap. Requiem.

Ja ja.

Frauenparkplatz

At man har egne parkeringsplasser for funksjonshemmede er en selvfølge (og kanskje de som misbruker dem burde få en behandlig som får dem til å ligne mannen i illustrasjonen - og ja, nå er jeg diskriminerende nok til å anta at flest menn urettmessig stjeler disse plassene...).

At Ikea og etter hvert andre parkeringsplasser har familieparkering, er også helt på sin plass.

Men Frauenparkplatz? Hva skal man synes om det? Man kan som kvinne ha minst tre reaksjoner:

1) Parkere elegant på en umerket parkeringsplass, stige verdig ut med nesen en smule i sky og marsjere foraktelig og full av rettferdig vrede forbi kvinneparkeringsplassene. Når man kommer hjem, forfatter man en velkomponert og velfundert klage til Likestillingsombudet.
2) Juble og/eller trekke et lettelsens sukk og kjøre skamløst rett inn.
3) Fnyse indignert i likestillingens navn, men allikevel være dobbeltmoralsk nok til å parkere der.

Jeg må nok bare innrømme at jeg tilhører siste kategori, men at jeg noen ganger (vel og merke hvis det er flust av andre parkeringsmuligheter), tar en modifisert variant av ener'n.

I rettferdighetens - og kvinners sikkerhets - navn, grunnen til at disse plassene er plassert nærme utgangen er neppe at vi skal slippe å gå så langt på høye hæler. De er også oftere videoovervåket enn andre parkeringsplasser.

Og alle som skal hente bilen i et tomt parkeringshus sent om kvelden og har glemt hvor de satte bilen vet hvor guffent det er! Moralen? Kanskje å ikke se rødt (i dobbelt forstand) med en gang.

Ave Maria, Ave Karen

Timmo + Christine = sant

Timmo från Finland og Christine fra Singapore, bosatt i Belgia, giftet seg i dag i Luxembourg på fransk og engelsk. Jeg overvar vielsen fra orkesterplass, men jeg kjenner dem ikke. Nå er det kanskje på sin plass å presisere at jeg ikke er en bryllupssnylter, men at jeg var der for å synge så pent jeg kunne. Det er nok også på sin plass å presisere at jeg ikke sang alene. Hvilket ville vært en utfordring i Notre Dame katedralen i Luxembourg by. Den er gedigen og flott, og i den var bruden både stor og liten. Sjeldent nydelig og grasiøs, selv til brud å være, var hun uansett, med skjelmske skråblikk, små knis og diskrete vink til alle rundt seg, inkludert sangfuglene.

En katolsk vielsesseremoni varer en time og et kvarter, med høytidelig nattverd, gode ord til brudeparet fra opptil flere nære & kjære og adskillig mer kneling og bibelnussing enn vi er vant med. Og adskillig flere ja enn vi er vant med, faktisk så mange at brudgommen glemte et. Heldigvis ikke det viktigste. Gounods Ave Maria er en evigvarende ener på bryllupshitlisten i Luxembourg. Den går særdeles godt til en gjennomsiktig cape med fortryllende pelskant over spinkle brudeskuldre.

Gratulerer da, Timmo & Christine!

Optimisthøst

Min egen optimistiske teori om at høsten alltid er fin i Luxembourg er styrket. Årets bevis:

- Bikinivær i gyldne åser i Ardennene midt i oktober.
- Særdeles (og forbausende til Lux å være) liten variasjon på værkartet i september og oktober - stor sol, 20 grader +.
- Blide fjes rundt restaurantbord - ute.

For ordens skyld - dette er vår tredje høst i Lux.

Champagnefakta

• Champagne lages hovedsaklig av tre druetyper: Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay.
  

• Dom Perignon (1638 - 1715) var en luring av en munk som forbedret gulldråpene flere hakk, blant annet ved å ta i bruk den velkjente korken. Man kan trygt si han fikk ett verdig ettermæle.

• Champagne-vinmarkene er de nordligste i Frankrike, med 60-80 dager frost i året. De utgjør litt under 30 000 hektar.

• Gjennomsnittprisen for en hektar er EUR 627 000! (2006). To takk!

• Druene håndplukkes. Maskinplukking er forbudt. 4000 kg druer gir 25,5 hektoliter saft. Årlig produksjon er ca 2,5 millioner hektoliter (350 mill flasker). 60% av disse flaskene forlater aldri hjemlandet.
  

• Hovedprinsippet i la méthode champenoise er dobbeltgjæring (derav boblene), først på tønner, så på flasker. Flaskene snus mellom 1/8 og 1/4 omdreining daglig. I gamle dager ble dette gjort manuelt, og det sies at en veldreid arbeider klarte 40 000 flasker pr. dag!
  

• Trodde du en Magnum-flaske var stor? Prøv en mathusalem (6 l), en balthazar (12 l), en salomon (18 l) eller en melchizédec (30 l). Skål! (Merk de bibelske navnene.)

• Den bittelille kommunen Champagne i Sveits får ikke lov å bruke stedsnavnet sitt på vinen de produserer. Yves Saint-Laurent fikk ikke kalle en parfyme Champagne. Og alle som blir lett nostalgiske ved tanken på barndommens Fruktchampagne må nå innse at den er en saga blott. Men Mack forsikrer oss om at Fruktsjimpanse smaker akkurat det samme. Det er mulig at brusproduserende tromsøværinger har mer humor enn champagnebønder.
  

• En champagnekork som er ute av kontroll kan oppnå en fart på 50 km/t! En kontrollert åpning av flasken kan lønne seg, både smaks-, helse- og stemningsmessig.
  

• Prøv sitronsorbet med champagne - enkelt, eksklusivt og elegant.
  

• Champagne ligger et par timers kjøring fra Lux og vinrankene er vakre om høsten.

- Jeg drikker champagne når jeg er glad og når jeg er trist. Noen ganger tar jeg et glass når jeg er alene. Jeg ser det som obligatorisk når jeg har selskap. Jeg leker med den når jeg ikkeer sulten og jeg drikker den når jeg er sulten. Ellers rører jeg det aldri, med mindre jeg er tørst.

Madame Bollinger.