Først - hva er det egentlig med dette 80-tallet som gjør at vi som vokste opp i det ynder å gå ned mimreveien? Eller er det slik uansett hvilket tiår vi gikk fra barn til cirka voksne? Her en kveld hadde vi ingenting bedre fore enn å mimre fra kinolerretet. Hvilken film forbinder du mest med 80-tallet? Her i gården var svaret ganske klart - Breakfast Club. Om fem høyst ulike unge mennesker som ufrivillig må oppholde seg i samme rom en hel dag. Judds hundeøyne, Mollys trutmunn og Allys sku(m)leblikk under luggen. Men - hva er det egentlig med denne frokostklubben da? Vi fant ut at vi faktisk bør se den igjen for å se om vi finner svaret. Andre kinoer langs mimreveien viste den kvelden En offiser og en Gentleman, Top Gun og Saint Elmos Fire. Er det ikke da ganske pussig* at jeg i dagene etter hørte Up Where we Belong, Take my Breath Away og Saint Elmos Fire opptil flere ganger på radioen? Når det gjelder sistnevnte, var det visst noe med den filmen også, men det husker jeg i hvert fall ikke (bare Rob Lowe), men låta sitter visst. Og hvis noen nå har glemt musikken fra Breakfast Club - Don't you Forget...about me (Simple Minds).
* Dette kan sikkert delvis tilskrives franske radiokanalers hang til mimring, i særdeleshet kanalen Nostalgie. I Frankrike er forøvrig virkelig de gamle eldst, i hvert fall sangere. To aktuelle og svært gode eksempler på det er ingen ringere enn Charles Aznavour, on tour & still going strong, 82 år gammel, og Mireille Mathieu, som som 60-åring har forandret seg mistenkelig lite (det gjelder også bolleklippen), om hun enn er noe stivere til beins og i maska. Avsporing.
- Dear Mr. Vernon, we accept the fact that we had to sacrifice a whole Saturday in detention for whatever it is we did wrong, but we think you're crazy for making us write an essay telling you who we think we are. You see us as you want to see us, in the simplest terms, in the most convenient definitions. But what we found out is that each one of us is a brain, and an athlete, and a basketcase, a princess, and a criminal. Does that answer your question? Sincerely yours, The Breakfast Club.
10 januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar