GoSégo!

Jeg har overhodet ingen ambisjoner om å blogge politisk - eller feministisk for den del (har vagt registrert noe om feministbloggere), men når en kvinne er presidentkandidat i Frankrike - ja da blir det fristende å heie på henne. Tenk om mannsbastionen Frankrike fikk kvinnelig president! Og hadde jeg bodd i Frankrike, har jeg en mistanke om at feministen i meg hadde våknet av dvalen. Paternaliserende, arrogante franske mannssjåvinster lever i beste velgående - jeg har møtt opptil flere av dem. Jeg vender tilbake til den politiske verden for å gi et godt eksempel på det: Mannlige politikere i nasjonalforsamlingen (og dem er det et overveldende flertall av - ca 88%) kaller det for le chant des vagins (hvis du ikke kan fransk, tror jeg det holder å vite at chant betyr sang) når kvinnelige kolleger markerer seg. Om hovedmotstander i presidentkampen, nåværende innenriksminister Nicolas Sarkozy, tar lignende uttrykk i sin munn vites ikke, men han har i hvert fall lovet å bli snillere og ikke lyve. Så få vi se om disse og andre muligens tyngre og/eller mindre fluffy valgløfter holder for Sarko versus Ségo. Blå versus rød. Mann versus kvinne.