Evig troskap

Albert giftet seg under krigen. Det var ikke tiden for pomp og prakt og hvit brudekjole. Men ut av krigen tok Albert med seg en drøm om sin kone som hvit brud. Den beholdt han, gjennom et liv med daglige runder til ventende postkasser, gjennom timer med pensel foran et lerret, gjennom 55 år i tykt og tynt. I flere år kom paret innom en brudesalong på byturen sin. De vekslet noen ord med innehaversken, så beundrende på kjolene og ømt på hverandre. Nærmere drømmen turte de ikke komme. Inntil Albert tok mot til seg og betrodde seg til damen i brudesalongen. - Gjør det, sa hun, gjør det! Så en dag var de der for å prøve brudekjole. Da den vordende hvite brud skulle komme ut av prøverommet, snudde Albert ryggen til med tårene rennende nedover 80 år gamle kinn. Han måtte jo ikke se henne! På sin 55. bryllupsdag, så Albert sin kone komme mot seg i hvitt i et lite kapell i Østerrike. Løftet om evig troskap var vel egentlig overflødig. Ute falt sneen og gjorde det mykt.