Men tydeligvis ikke mange nok... For noen dager siden kunne vi nemlig lese i "La Voix" at en eller annen provins i Kina har nedlagt forbud mot stripping i begravelser!?! Myndighetene hadde fått snusen i at velsituerte familier i denne provinsen hadde det med å leie inn strippere når familiemedlemmer skulle begraves. Grunnen? Et spørsmål om ære... Jo større oppmøte i begravelsen, desto mer ære til avdøde å ta med seg videre...
Samme publikasjon kunne i dag rapportere følgende: En kinesisk kvinne fra Hohhot i Indre Mongolia hadde overlatt rattet til sin sidepassasjer. Det oppsiktsvekkende ved dette, er at sidepassasjeren til vanlig går rundt på fire ben. Hun mente at hunden hennes hadde så lyst til å kjøre, så hun holdt sine labber på gass og brems mens bikkja styrte med en eller flere av sine. Det gikk som det måtte, men til alt hell uten person- eller dyreskader. Avisen legger til at både bilmerke, hunderase og den særdeles dyrekjære (eller ikke?) kvinnens fornavn er ukjent. Med et etternavn som Li, oppnår hun kanskje ikke sine 30 sekunder av tvilsom berømmelse på grunn av dette innfallet.
Folk flest gjør da ikke slik?
30 august 2006
27 august 2006
Tidsmaskin
Hvis jeg hadde en av Petter Smarts tidsmaskiner og lot den snurre meg nøyaktig ett år tilbake i tid, ville jeg befinne meg i en spesiell situasjon. Rundt meg ville jeg høre noen si "hun jobber seg ned, la henne få den tiden hun trenger!" Snart ville jeg høre "jeg ser hodet - med masse mørkt hår!". Like etter ville jeg bøye meg (faktisk nokså eplekjekt) fram og få det samme synet selv - og så en liten kropp. For et øyeblikk i tid!
Hvis jeg så skulle tatt den samme tidsmaskinen tilbake til i dag, ville jeg stått på bremsen.
Henny, født 27.08.05 kl. 12.35.
Hvis jeg så skulle tatt den samme tidsmaskinen tilbake til i dag, ville jeg stått på bremsen.
Henny, født 27.08.05 kl. 12.35.
16 august 2006
Møter ved fyret
Klisjéene lar seg ikke stoppe, de hopper ned på papiret lik ivrige guttunger fra svabergene og former en perfekt sommeridyll mot blåblå himmel og idet de bryter den myke, blanke, blinkende vannflaten. Jeg lar dem boltre seg litt, de har så få dager å gjøre det på i den nordiske sommeren. Dessuten er vannet for fristende, og svabergene, som vår eldste datter lærer å sette nakne, varme labber på, for kveldsrosa til å henge seg opp i klisjéer. Istedet spør jeg om de vil være med å bade.
Så brytes idyllen. Naboskap er flyktig, men tett i båt. På steinstien bort mot den lille sandstranden går en jente, ganske fersk tenåring og ganske overvektig. Bak snubler moren, så radmager at hun ser ut til å knekke hver gang hun faller bortover stien. Hun blir liggende, før hun kravler seg halvt opp og tenner en røyk. Roper utydelig til datteren. Hun kommer tilbake, men gjør ikke mine til å hjelpe moren. Bare mumler noe i forbifarten om at hun vel er for drita til å gå. Hun går ombord på den gamle holken av en skøyte mens hun kaster små, men veldig synlige blikk rundt seg. Ser noen? Noen ser. Kanskje trenger hun at de rette ser. Inne synker hun ned langs veggen i cockpiten. Jeg føler skammen hennes som en svak kvalme. Moren kommer seg møysommelig tilbake og forsvinner inn etter henne. Banning. Kjefting. Stille. Oppkast. Dagen er ikke gammel.
På den andre siden ligger en porno cabincruiser av det unødvendig store slaget. Han henger i gummibåt langs ripa og millimeterpolerer. Hun går rundt ombord i den lille sorte. Barna sees og høres knapt. Om kvelden lyser hele flybridgen opp i neonblått. Ikke spesielt strømbesparende, og ikke spesielt lekkert mot de rosa svabergene. Problemene blir mer synlige i den gamle skøyta enn i neoncruiseren, men det er ikke sikkert de er større.
Mens jeg var vitne til det sørgelige opptrinnet mellom mor og datter, hadde far og datter i vår båt et annerledes møte ved fyrtårnet. En aldrende hippie som hadde sovet ute ved fyret og som ellers seilte rundt i en omgjort liten livbåt, spurte Helena om hva hun hadde aller mest lyst til å gjøre akkurat nå. Hun klarte ikke helt å svare. Da sa han at han spurte henne fordi han ikke visste helt selv hva han ville gjøre. Han hadde penger i pungen og all verdens tid og frihet. Han kunne gå tur, seile, spise eller ta seg noe kaldt å drikke. Allikevel visste han ikke helt hva han skulle gjøre. Han fant en gammel caps. Den skulle han ta med hjem og vaske. Den kamuflasjefargede han hadde nå, hadde han funnet i fjæra for noen år siden. Han kjøpte ingen hatter lenger. Han hadde sagt at båten hans hadde sin egen historie. Den skulle jeg gjerne hørt. Men da vi gikk tilbake for å høre mer, så vi ham krysse rolig ut i sin lille båt og ta historien med seg. Vi, og de fleste med oss, ville startet motoren for å komme fortere ut. Vi hører om slike som ham, men møter dem sjelden. Jeg tror han har det best av oss alle.
Og jeg, jeg ble i hvert fall glad for å være i vår båt, som ikke brauter på noen måte og som plutselig ble akkurat passe stor og romslig. Men jeg kommer til å kjøpe noen hatter.
Så brytes idyllen. Naboskap er flyktig, men tett i båt. På steinstien bort mot den lille sandstranden går en jente, ganske fersk tenåring og ganske overvektig. Bak snubler moren, så radmager at hun ser ut til å knekke hver gang hun faller bortover stien. Hun blir liggende, før hun kravler seg halvt opp og tenner en røyk. Roper utydelig til datteren. Hun kommer tilbake, men gjør ikke mine til å hjelpe moren. Bare mumler noe i forbifarten om at hun vel er for drita til å gå. Hun går ombord på den gamle holken av en skøyte mens hun kaster små, men veldig synlige blikk rundt seg. Ser noen? Noen ser. Kanskje trenger hun at de rette ser. Inne synker hun ned langs veggen i cockpiten. Jeg føler skammen hennes som en svak kvalme. Moren kommer seg møysommelig tilbake og forsvinner inn etter henne. Banning. Kjefting. Stille. Oppkast. Dagen er ikke gammel.
På den andre siden ligger en porno cabincruiser av det unødvendig store slaget. Han henger i gummibåt langs ripa og millimeterpolerer. Hun går rundt ombord i den lille sorte. Barna sees og høres knapt. Om kvelden lyser hele flybridgen opp i neonblått. Ikke spesielt strømbesparende, og ikke spesielt lekkert mot de rosa svabergene. Problemene blir mer synlige i den gamle skøyta enn i neoncruiseren, men det er ikke sikkert de er større.
Mens jeg var vitne til det sørgelige opptrinnet mellom mor og datter, hadde far og datter i vår båt et annerledes møte ved fyrtårnet. En aldrende hippie som hadde sovet ute ved fyret og som ellers seilte rundt i en omgjort liten livbåt, spurte Helena om hva hun hadde aller mest lyst til å gjøre akkurat nå. Hun klarte ikke helt å svare. Da sa han at han spurte henne fordi han ikke visste helt selv hva han ville gjøre. Han hadde penger i pungen og all verdens tid og frihet. Han kunne gå tur, seile, spise eller ta seg noe kaldt å drikke. Allikevel visste han ikke helt hva han skulle gjøre. Han fant en gammel caps. Den skulle han ta med hjem og vaske. Den kamuflasjefargede han hadde nå, hadde han funnet i fjæra for noen år siden. Han kjøpte ingen hatter lenger. Han hadde sagt at båten hans hadde sin egen historie. Den skulle jeg gjerne hørt. Men da vi gikk tilbake for å høre mer, så vi ham krysse rolig ut i sin lille båt og ta historien med seg. Vi, og de fleste med oss, ville startet motoren for å komme fortere ut. Vi hører om slike som ham, men møter dem sjelden. Jeg tror han har det best av oss alle.
Og jeg, jeg ble i hvert fall glad for å være i vår båt, som ikke brauter på noen måte og som plutselig ble akkurat passe stor og romslig. Men jeg kommer til å kjøpe noen hatter.
22 juli 2006
Pausefisk
Mens vi venter på høst.
Forresten, husker dere den tiden NRK kunne tillate seg å vise klokken i opptil flere minutter? Trofaste fulgte vi sekundviseren med øynene - rundt og rundt - i påvente av den forløsende vignetten til Barne-TV, Dagsrevyen eller Norge Rundt (distriktenes magasin). I dagens non-stop-action-samfunn, hvor øyeblikkelig tilfredsstillelse ruler, hadde et lett trykk på den troløse fjernkontrollen kjapt fjernet klokka og NRK fra skjerm og sinn. Hm. Undres på om ikke både pausefisken og klokka hadde hatt sin klare misjon i dag også. På og av TV-skjermen.
Her ved Middelhavet, hvor vi befinner oss, stiller vi klokka ved ankomst. Ikke en time fram. Ikke en time tilbake. Litt saktere. Passe fort.
13 juli 2006
A room with a view
Lag på lag med rød teglsten. Kirketårn i behagelig gult med frekk mosaikkhatt. Et glimt eller to av duvende blått. Uforstyrrelige blink fra et fyrtårn - et slags evighetssymbol. Historie tyter ut av gamle, grå murvegger. Livet klaprer på brosten og siver ut gjennom grønne skodder. Vår utsikt. Tenk det.
28 juni 2006
Les Bleus
Et flimrende grønt lys kommer fra hver etasje i gården rett overfor vår. Gaten under er så smal at vi nesten kan strekke oss ut og ta på den gamle muren. Byen er merkelig stille. Plutselig blir ville rop fra åpne vinduer over hele byen kastet mellom husveggene og inn til oss som et kollektivt primalbrøl. Det gjentar seg tre ganger. Så forsvinner den grønne flimringen. Idet vi puster lettet ut, gir alle byens biler seg over til hemningsløs tuting. Seiersdansen.
Frankrike - Spania: 3-1
Frankrike - Spania: 3-1
22 juni 2006
Wear sunscreen
Ladies and Gentlemen of the class of ’97... wear sunscreen.
If I could offer you only one tip for the future, sunscreen would be IT.
The long term benefits of sunscreen have been proved by scientists whereas the rest of my advice has no basis more reliable than my own meandering experience.
I will dispense this advice now.
Enjoy the power and beauty of your youth. Never mind. You will not understand the power and beauty of your youth until they have faded. But trust me, in 20 years you’ll look back at photos of yourself and recall in a way you can’t grasp now how much possibility lay before you and how fabulous you really looked.
You are NOT as fat as you imagine.
Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubblegum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind; the kind that blindside you at 4pm on some idle Tuesday.
Do one thing every day that scares you.
Sing.
Don’t be reckless with other people’s hearts, don’t put up with people who are reckless with yours.
Floss.
Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind. The race is long, and in the end, it’s only with yourself.
Remember compliments you receive, forget the insults; if you succeed in doing this, tell me how.
Keep your old love letters, throw away your old bank statements.
Stretch.
Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives, some of the most interesting 40 year olds I know still don’t.
Get plenty of calcium.
Be kind to your knees, you’ll miss them when they’re gone.
Maybe you’ll marry, maybe you won’t, maybe you’ll have children, maybe you won’t, maybe you’ll divorce at 40, maybe you’ll dance the funky chicken on your 75th wedding anniversary. Whatever you do, don’t congratulate yourself too much or berate yourself, either. Your choices are half chance, so are everybody else’s. Enjoy your body, use it every way you can. Don’t be afraid of it, or what other people think of it, it’s the greatest instrument you’ll ever own.
Dance. Even if you have nowhere to do it but in your own living room.
Read the directions, even if you don’t follow them.
Do NOT read beauty magazines, they will only make you feel ugly.
Get to know your parents, you never know when they’ll be gone for good.
Be nice to your siblings; they are your best link to your past and the people most likely to stick with you in the future.
Understand that friends come and go, but for the precious few you should hold on. Work hard to bridge the gaps in geography in lifestyle because the older you get, the more you need the people you knew when you were young.
Live in New York City once, but leave before it makes you hard; live in Northern California once, but leave before it makes you soft.
Travel.
Accept certain inalienable truths, prices will rise, politicians will philander, you too will get old, and when you do you’ll fantasize that when you were young prices were reasonable, politicians were noble and children respected their elders.
Respect your elders.
Don’t expect anyone else to support you. Maybe you have a trust fund, maybe you'll have a wealthy spouse; but you never know when either one might run out.
Don’t mess too much with your hair, or by the time you're 40, it will look 85.
Be careful whose advice you buy, but, be patient with those who supply it. Advice is a form of nostalgia, dispensing it is a way of fishing the past from the disposal, wiping it off, painting over the ugly parts and recycling it for more than it’s worth.
But trust me on the sunscreen.
- Baz Luhrmann
If I could offer you only one tip for the future, sunscreen would be IT.
The long term benefits of sunscreen have been proved by scientists whereas the rest of my advice has no basis more reliable than my own meandering experience.
I will dispense this advice now.
Enjoy the power and beauty of your youth. Never mind. You will not understand the power and beauty of your youth until they have faded. But trust me, in 20 years you’ll look back at photos of yourself and recall in a way you can’t grasp now how much possibility lay before you and how fabulous you really looked.
You are NOT as fat as you imagine.
Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubblegum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind; the kind that blindside you at 4pm on some idle Tuesday.
Do one thing every day that scares you.
Sing.
Don’t be reckless with other people’s hearts, don’t put up with people who are reckless with yours.
Floss.
Don’t waste your time on jealousy; sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind. The race is long, and in the end, it’s only with yourself.
Remember compliments you receive, forget the insults; if you succeed in doing this, tell me how.
Keep your old love letters, throw away your old bank statements.
Stretch.
Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives, some of the most interesting 40 year olds I know still don’t.
Get plenty of calcium.
Be kind to your knees, you’ll miss them when they’re gone.
Maybe you’ll marry, maybe you won’t, maybe you’ll have children, maybe you won’t, maybe you’ll divorce at 40, maybe you’ll dance the funky chicken on your 75th wedding anniversary. Whatever you do, don’t congratulate yourself too much or berate yourself, either. Your choices are half chance, so are everybody else’s. Enjoy your body, use it every way you can. Don’t be afraid of it, or what other people think of it, it’s the greatest instrument you’ll ever own.
Dance. Even if you have nowhere to do it but in your own living room.
Read the directions, even if you don’t follow them.
Do NOT read beauty magazines, they will only make you feel ugly.
Get to know your parents, you never know when they’ll be gone for good.
Be nice to your siblings; they are your best link to your past and the people most likely to stick with you in the future.
Understand that friends come and go, but for the precious few you should hold on. Work hard to bridge the gaps in geography in lifestyle because the older you get, the more you need the people you knew when you were young.
Live in New York City once, but leave before it makes you hard; live in Northern California once, but leave before it makes you soft.
Travel.
Accept certain inalienable truths, prices will rise, politicians will philander, you too will get old, and when you do you’ll fantasize that when you were young prices were reasonable, politicians were noble and children respected their elders.
Respect your elders.
Don’t expect anyone else to support you. Maybe you have a trust fund, maybe you'll have a wealthy spouse; but you never know when either one might run out.
Don’t mess too much with your hair, or by the time you're 40, it will look 85.
Be careful whose advice you buy, but, be patient with those who supply it. Advice is a form of nostalgia, dispensing it is a way of fishing the past from the disposal, wiping it off, painting over the ugly parts and recycling it for more than it’s worth.
But trust me on the sunscreen.
- Baz Luhrmann
15 juni 2006
Alsace à la carte
Apetittvekkere
* Ryktet om Frankrikes beste kjøkken.
* Vissheten om gode viner.
* Bildet av skjeve, fargerike bindingsverkshus og trange gater.
Forretter
* Foie gras med shizo på gourmetrestaurant
* Foie gras med blomst i en bortgjemt hage i en døsig landsby midt i vinmarkene.
* Foie gras-salat med and og utsikt.
Hvileretter
* Et lite stykke Norge - skogkledde, bratte lier og åskammer.
* Et lite stykke Toscana - tette vinranker, frodige bakketopper og landsbyklynger.
* Et lite stykke Venezia - sakteglidende prammer på rolige kanaler.
Hovedretter
* Coq-au-riesling servert med smil på rommet - på et hotell uten room service.
* Kamskjell à la Colmar med stemning og solskinn.
* Fisk og fugl i fri fantasi.
Desserter
* Grønn eplesorbet i grønn skygge.
* Myke sjokoladevariasjoner i myk sommer.
* Blussende kirsebær - i all enkelhet.
Barnemeny
* Is og såpebobler.
* Fontener og gatemusikanter.
- Alle retter er smaksatt med riesling og et generøst dryss vennlighet.
- Alle retter nytes best med en frisk og lett Alsacevin - eller søt til foie gras'ens ære.
Gjestenes vurdering: Vi kan bare varmt anbefale denne menyen. Kombinasjonen mat, mennesker og omgivelser gir en fortreffelig smaksopplevelse. Klar sekser. Denne restauranten vil vi tilbake til!
* Ryktet om Frankrikes beste kjøkken.
* Vissheten om gode viner.
* Bildet av skjeve, fargerike bindingsverkshus og trange gater.
Forretter
* Foie gras med shizo på gourmetrestaurant
* Foie gras med blomst i en bortgjemt hage i en døsig landsby midt i vinmarkene.
* Foie gras-salat med and og utsikt.
Hvileretter
* Et lite stykke Norge - skogkledde, bratte lier og åskammer.
* Et lite stykke Toscana - tette vinranker, frodige bakketopper og landsbyklynger.
* Et lite stykke Venezia - sakteglidende prammer på rolige kanaler.
Hovedretter
* Coq-au-riesling servert med smil på rommet - på et hotell uten room service.
* Kamskjell à la Colmar med stemning og solskinn.
* Fisk og fugl i fri fantasi.
Desserter
* Grønn eplesorbet i grønn skygge.
* Myke sjokoladevariasjoner i myk sommer.
* Blussende kirsebær - i all enkelhet.
Barnemeny
* Is og såpebobler.
* Fontener og gatemusikanter.
- Alle retter er smaksatt med riesling og et generøst dryss vennlighet.
- Alle retter nytes best med en frisk og lett Alsacevin - eller søt til foie gras'ens ære.
Gjestenes vurdering: Vi kan bare varmt anbefale denne menyen. Kombinasjonen mat, mennesker og omgivelser gir en fortreffelig smaksopplevelse. Klar sekser. Denne restauranten vil vi tilbake til!
08 juni 2006
Beklager, Tyskland!
Jeg lurer på om jeg har gjort pølsetyskere urett... For på vår pinsetur til den andre siden av Moselelven, oppdaget jeg at dette uttrykket neppe er dekkende nok. Så hvis ingen har funnet opp ordet schnitzeltysker før, så gjør jeg det nå. Verdt en plass på Wikipedia? I den lille søte byen Saarburg, midt i den døsige Saardalen, var det nemlig Schnitzelwochen! Ren flaks! Og for å gjøre uretten enda større, har jeg også funnet ut at det tyske kjøkken er ikke så rent lite innovativt og kreativt. Vi vandret nemlig forbi et skilt som lokket med "wraps mit Sauerkraut und Speck". . God, gammel tradisjon i ny wrapping! Go Germany! Og med det er vi vel over på en nært forestående begivenhet i dette nabolandet som jeg tross iherdig innsats ikke har klart å unngå å få med meg. Faktisk har innpåslitne skilt ved grensen gjort meg oppmerksom på det ganske lenge. Dessuten har det begynt å komme ut flagg på balkongene som gjenspeiler hvor internasjonalt lille Lux er - selv om det tok sin tid før jeg foretok koblingen. Forøvrig er Lillelux sitt bidrag på VM-fronten et kriseteam stasjonert i Kaiserslauten. I disse dager anser jeg meg for å være en av verdens heldigste kvinner - med en mann som om mulig er enda mindre fotballinteressert enn meg selv! En gjeng frustrerte spanske fruer har startet en bevegelse i forkant av VM, med blant annet enerett til fjernkontrollen som kampsak. De har all min sympati! Og vi, vi styrer utenom Tyskland på helgens utflukt og håper vi ikke hører kampropene helt til Alsace. Men sauerkrauten kommer vi nok ikke utenom der heller...
07 juni 2006
En bit himmel
Snurre rundt under en himmel som speiler seg skjelmsk i øyne som stråler som bare unge øyne kan.
Kaste hodet fritt bakover med stor, leende munn - spise sukkerspinnskyer og en bit himmel.
Være liten - men stor nok til å ta imot himmelen.
Lykke.
Gi oss en bit himmel.
30 mai 2006
Pølsekultur
Lillebror Lux kaster stadig store, små og skrå blikk på storebrødrene sine. Når det snakkes om grande région (storområdet), er regionene Wallonie i Belgia, Lorraine i Frankrike og Saarland og Rheinland-Pfalz i Tyskland med. Sistnevnte region har forøvrig det klingende navnet Rhénanie-Palatinat på fransk. I dagens La Voix kan vi lese om åpningen av Tysklands første pølsemuseum i Thüringen. En forsinket oppdagelse av at mat er kultur - i dette tilfellet pølsekultur, rett og slett? Initiativtagerne er medlemmer av "Thüringerpølsens Venner" og må vel med rette kunne tituleres pølsetyskere. De kan i tillegg til smaksprøver servere bilder, anekdoter, ymse pølseredskaper og faktisk...pølseseminar. Denne tydeligvis berømte Thüringer Bratwurst har blitt spist av pølsetyskere siden 1404. Jepp - ut på pølsepinsetur! Eller - kanskje vi skal holde oss i grande région og velge enten noe mer sofistikert fransk matkultur eller belgisk sjokoladekultur som i for eksempel quiche lorraine eller sjokolade fra Namur. Kulturelt skar'e bli!
29 mai 2006
Totenloven
7-ikke-helt-opplagte-ting-jeg-savner-ved-Norge (i vilkårlig rekkefølge):
1. Aftenpostens papirutgave
2. Rennende kaldt vann
3. Oslos fineste park (Haugen)
4. Fine scones på Kaffebrenneriet
5. Ammekultur
6. Norsk design i butikkene
7. Automatikken som følger av å kunne koder
Ifølge en artikkel i punkt 1, med overskriften "Kunsten å ikke bekymre seg", burde jeg ikke la noe av dette bekymre meg, men heller overlate bekymringene til dem som har det som yrke. Dessuten minner artikkelen oss på at mange er ute etter å tjene penger på våre bekymringer (legemiddelfirmaer, reklamebyråer og ja, nettopp - aviser). Samme artikkel oppfordrer oss til å:
- ikke tenke på det vi ikke har.
- ikke legge lista for høyt.
- forvente uventede hendelser og se på dem som muligheter.
- gi litt blaffen!
Dette kan jo høres ut som enkle og velkjente tips - men husk overskriften: Kunsten å ikke bekymre seg...
Artikkelen avsluttes med følgende sitat: De fleste dager det er mulig å ta et kveldsbad på jorda, er ikke du og jeg tilstede. Derfor tar jeg kveldsbad alle de gangene jeg får anledning til det. - Bestemora til Jonas Gardell
Eller - og dette sto ikke i artikkelen, men ble nevnt i en tale jeg nylig hørte og omtalt som Totenloven (forøvrig totalt ukjent for en utvandret villtotning) - du læv så stutt og er dau så lenge.
1. Aftenpostens papirutgave
2. Rennende kaldt vann
3. Oslos fineste park (Haugen)
4. Fine scones på Kaffebrenneriet
5. Ammekultur
6. Norsk design i butikkene
7. Automatikken som følger av å kunne koder
Ifølge en artikkel i punkt 1, med overskriften "Kunsten å ikke bekymre seg", burde jeg ikke la noe av dette bekymre meg, men heller overlate bekymringene til dem som har det som yrke. Dessuten minner artikkelen oss på at mange er ute etter å tjene penger på våre bekymringer (legemiddelfirmaer, reklamebyråer og ja, nettopp - aviser). Samme artikkel oppfordrer oss til å:
- ikke tenke på det vi ikke har.
- ikke legge lista for høyt.
- forvente uventede hendelser og se på dem som muligheter.
- gi litt blaffen!
Dette kan jo høres ut som enkle og velkjente tips - men husk overskriften: Kunsten å ikke bekymre seg...
Artikkelen avsluttes med følgende sitat: De fleste dager det er mulig å ta et kveldsbad på jorda, er ikke du og jeg tilstede. Derfor tar jeg kveldsbad alle de gangene jeg får anledning til det. - Bestemora til Jonas Gardell
Eller - og dette sto ikke i artikkelen, men ble nevnt i en tale jeg nylig hørte og omtalt som Totenloven (forøvrig totalt ukjent for en utvandret villtotning) - du læv så stutt og er dau så lenge.
12 mai 2006
No ser eg atter
Nå venter Norge i rødt, hvitt og blått på oss, furet værbitt og alt det der... Luxembourg er forresten like rødt, hvitt og blått det, og nasjonaldagen feires den 23. juni. Den kom i stand for å feire bursdagen til Storhertuginne Charlotte av Nassau som regjerte fra 1919 til 1964. Det pussige er at hun var født den 21. januar, men siden det ble ansett som kjedelig å feire nasjonaldagen om vinteren, flyttet de liksågodt bursdagen hennes til den 23. juni. Og siden ingen av de påfølgende monarker har hatt god nok timing til å bli født på akkurat denne dagen, har de flyttet bursdagene deres også. Ja, ja - hvorfor ikke?
09 mai 2006
08 mai 2006
The Family of Man
Et av de mange slottene i en av de mange eventyraktige små byene i dette landet huser en fantastisk fotoutstilling. The Family of Man. Laget for Museum of Modern Art i New York, nå permanent i Clervaux. En sterk og nær bildereise gjennom livsfaser, følelser og aspekter ved mennesket i ulike kulturer, i andre tider. Bildene får lov å forklare seg selv, men sitater og dikt understreker stemningen de skaper. Å måtte svare på samme spørsmål foran hvert bilde - "mamma, hva gjør de der?" - gjorde opplevelsen sterkere. Du må stoppe mer opp, være mer åpen, se med litt andre øyne. Det understreker også. Så ble da også utstillingen avsluttet med nettopp det - barneglede.
05 mai 2006
Laufen & kaufen!
Jeg er mektig stolt av mitt flunkende funklende nye kredittkort. Ikke fordi det står gold på det. Ikke fordi det i min ordbok er synonymt med shopping. Litt fordi jeg er en av de aller første som holder akkurat dette kortet i hånden. Mest fordi det betyr klar-ferdig-gå! for banken til Eirik & co. (Jeg ber medgründere og andre involverte ydmykt om tilgivelse for at de har blitt redusert til & co, men det er liksom Eirik jeg er stolt av.) Det har vært en lang og ikke helt snorrett vei, både fra Oslo til Luxembourg og fra idé til lansering, og jeg har vært med som nissen på lasset. Nå gjenstår det å se om suksesshistorien fra Norge gjentar seg. Vil kontantelskende tyskere trykke dette lille gylne kortet til sine bryst - hvis lommer ofte knitrer av pent sammenbrettede eurosedler - på samme måte som nordmenn kastet seg over Norges første gebyrfrie kort?Gebührenfrei bør i hvert fall lyde like liflig i tyske ører som seddelknitring. Så hvis noen som leser dette har tyske forbindelser - send det videre! Jeg skal i hvert fall sørge for at de tjener litt penger på meg! Løp & kjøp!
04 mai 2006
Askepott kommer ikke på ballet
Koret er invitert til å synge i et sølvbryllup. I utgangspunktet hverken noe å skrive hjem om eller i en blogg om, men når paret heter Henri og Maria Teresa, kan det være verdt å nevne. Fine navn - so what? Vanligvis er jeg ikke opptatt av titler, men for å presisere, kan jeg jo også nevne at paret innehar titlene Storhertugen og Storhertuginnen av Luxembourg. Når festivitasen går av stabelen, befinner vi oss der vi vanligvis aller helst vil være, i Villefranche. Men jeg synes faktisk det er såpass surt å gå glipp av dette, at jeg et øyeblikk eller tre vurderte å fly opp og ned for å være med på moroa. Så - der avslørte jeg meg vel som kjendiskåt og/eller skaprojalist! Men, men, jeg slipper da å lure på hva som er passende antrekk i en mottagelse med Europas kongelige. Det ville jo vært kjedelig å måtte kjøpe en ny, dyr kjole bare til en slik anledning...
03 mai 2006
Minutt i mai
Noen maiminutter...ansikt til ansikt med en morgendøsig sol som lander mykt på mottagelige kinn mens Thomas Dybdahl sniker seg usynlig ut døren, inn i øret og brer musikken sin utover som et teppe...
Kunne ikke tenke meg bedre selskap - noen minutter i mai...
Kunne ikke tenke meg bedre selskap - noen minutter i mai...
25 april 2006
Quiz
Dagens quiz har bare ett spørsmål. Hva vet du om Luxembourg? Du scorer høyt hvis du vet mer enn fem ting. Mange vil sikkert svare som den småsinte sangerinnen Skin i et intervju i dagens utgave av dagsavisen La Voix: "Er det ikke et storhertugdømme? Og veldig lite!" Noen vil våge å tippe på at hovedstaden heter det samme som landet, de færreste vil kjenne navnet på den nest største byen (Esch-sur-Alzette). Noen vil tenke på halen i BeNeLux, andre vil bli hensatt til forgangne tiår med øret klistret til radiostasjonen over alle radiostasjoner, Radio Luxembourg. Atter andre vil få en behagelig kvinnestemme i hodet som sier "Luxembourg, 12 points" og begynne å glede seg til at familien skal benke seg rundt Melodi Grand Prix på fjernsyn eller for den del ha et heidundrandes Grand Prix vorspiel. Hele fem ganger har Luxembourg seiret i denne sangkonkurransen som - tja - er hva den er. Kjente navn (vel, for meg) som har deltatt for Lux er France Gall, Nana Moskouri, Baccara (!) og Lara Fabian.
Jeg hadde ikke scoret særlig høyt før vi flyttet hit. Nå vet jeg adskillig mer, men det blir et annet innlegg. Jeg vil nemlig tilbake til Skin en liten stund, som mange kjenner best som den eksentriske frontfiguren i den britiske 90-tallsgruppen Skunk Anansie. Det er sikkert flere enn meg som digget Hedonism (Just Because You Feel Good). Nå står damen støtt på egne ben og skal ha konsert i lille Lux. På spørsmål om hva som er den største misforståelsen rundt hennes person, svarer hun det at mange er redde for henne (pus i tigerklær?). Det litt morsomme er hva hun fortsetter med (jeg oversetter og siterer): "Hvis man tar en norsk ekstrem metallgruppe, er det kanskje grunn til å være redd". Hvorfor akkurat norsk??
Jeg hadde ikke scoret særlig høyt før vi flyttet hit. Nå vet jeg adskillig mer, men det blir et annet innlegg. Jeg vil nemlig tilbake til Skin en liten stund, som mange kjenner best som den eksentriske frontfiguren i den britiske 90-tallsgruppen Skunk Anansie. Det er sikkert flere enn meg som digget Hedonism (Just Because You Feel Good). Nå står damen støtt på egne ben og skal ha konsert i lille Lux. På spørsmål om hva som er den største misforståelsen rundt hennes person, svarer hun det at mange er redde for henne (pus i tigerklær?). Det litt morsomme er hva hun fortsetter med (jeg oversetter og siterer): "Hvis man tar en norsk ekstrem metallgruppe, er det kanskje grunn til å være redd". Hvorfor akkurat norsk??
Abonner på:
Innlegg (Atom)
