Fra Teten til Crillon

Jeg husker de årvisse romjulsball på lokalet (med trykk på første stavelse), nærmere bestemt Festiviteten, populært kalt Teten. Det uforlignelige åtti-tallet. Puddelkrøller og Clynol, flaskegrønne ballkjoler med skulderputer og kappeskjørt, lakkpumps med avtagbare sløyfer og glitrende strass. Polonaise og Fasting swing med knesvikt. Jenteturer til toalettet for å fnise og rette på sømmen bak på strømpebuksene. Nå for tiden holder jeg meg til å se på Askepott sammen med min lett prinsessefikserte datter.

Det var derfor med lett hevede øyenbryn og en blanding av vantro og lattermildhet at jeg så et innslag på fransk TV om Le Bal du Crillon, debutantballet til det fasjonable Hôtel de Crillon i Paris. Verden saumfares bokstavelig talt etter passende unge piker, det være seg nyrike russiske arvinger eller siste rest av fransk adel. Å være styrtrik er en klar fordel, men er du ikke det (etter arrangørens, ikke min definisjon), må du i det minste ha en historie à la Askepott å fortelle. Å se godt ut og passe inn i designkjolene er to opplagte kriterier. Og det er ikke strass det glitrer i, men smykker med prislapper fra EUR 40.000 og oppover. Prislappen på hele kvelden, tør jeg overhodet ikke gjette på, men den er sikkert til å bli overveldende kvalm av. Vis meg én av disse debutantene som ikke er blasert, og jeg tar av meg boaen for henne. Men i hennes glassko vil jeg uansett ikke være. Med min noget bgrensede ballerfaring, ante jeg ikke at slikt noe fantes. Det er langt fra Teten til Crillon! Og godt er det.

En solskinnshistorie

Viganella, en liten bortgjemt italiensk fjellandsby, har inntil nå vært stedet solen aldri skinner, i hvert fall i tre av årets måneder. En fjelltopp har sperret for solen fra november til februar og nådeløst overlatt de 185 innbyggerne til kulde og skygge. Men nå har et gigantisk speil montert i en fjellside gitt dem solen tilbake. Speilet kaster sollyset ned til dem som en menneske- og datastyrt solgud. Vekt 1 tonn +. Pris: EUR 99.900. Eller rundt femtilappen pr. snute pr. dag. Så - der har solen fått en prislapp. Det er ikke alle som får solen i julegave! God jul, innbyggere i Viganella!

Pønkere i Disneyland

I Disneyland i dag har én stor og to små kjørt gammeldags karusell og julenissetog, vi har ruslet på det tradisjonelle julemarkedet med sine nusselige boder, vi har spist gaufre (stor, firkantet vaffel) fra Jean le Gaufre og drukket kakao og vin chaud (tilnærmet lik gløgg) . Og vi har løpt etter store såpebobler som byen speilet seg i. Det eneste som minnet meg om at vi faktisk ikke er i Disneyland, var at noen hadde tagget følgende erklæring på den gamle fontenen som julenissetoget tøffer rundt: Punks are back! Jeg antar det ikke er snakk om rakkarunger, men skikkelige pønkere. Men selv pønkere må vike plassen for julenissen. God jul - pønkere og andre!

Champagnekampanje

Sjampanjekampanje er kanskje et enda mer festlig ord, men jeg nekter altså å skrive sjampanje. Kanskje noe av det samme som de gamle damer som fortsatt skriver nu og efter, men ikke helt. Champagne er tross alt en region i Frankrike, ikke så altfor langt herfra, og ekte bobler kommer bare derfra. Punktum. Og som vår svenske venn uttrykte det (og som virkelig ga E blod på tann - eller skal vi si bobler i blikket): För dom har ju så mycke god sjampanj her i Luxemburj! Hvorpå vi prompte begynte å drikke mer bobler. Han kunne også sagt - god og rimelig: Prisnivå / gjennomsnittinntekt = bobler på husholdningsbudsjettet for folk flest. Dertilhørende delikatesser som østers bugner det av i disse dager. 1/2 kg østers = 1 pølse på Narvesen. Valget er ditt (men hold for all del Idun ketchup langt unna østersene!) RimiRemaKiwi er en gigantisk nedtur etter matkampanjene i butikkene her - det være seg champagne-, østers-, vilt-, trøffel- eller foie gras sådanne. Bare for å nevne noen. Vi kan altså snakke om en viss champagnekultur. For eksempel er det standard prosedyre i barnebursdager at de voksne blir bedt på champagne med nogo attåt. Helt greit for oss!

(Jule)budskapet og/eller nyttårsforsettet blir dermed ganske klart: Drikk mer champagne!

Det hev ei rose sprunge

Roseknoppene formelig strutter av freidig selvtillit før de folder seg grasiøst ut. Bakteppet er like bristeferdige magnoliatrær. De peker glatt nese til vinteren. Det blomstrer i desember. Solen varmer godt i ryggen. Hm... Noe er litt galt med dette bildet. Men - ikke tenke på det nå. Nyte julerosene nå.

Det hev ei rose sprunge
ut av ei rot så grann.
Som fedrane hev sunge:
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved mørke midnattstid.

Alice i Eventyrland

Når hele Paris befinner seg bak adventsluken, er det bare å skritte over og bli sugd inn - som en Alice i Eventyrland. En dag i Paris...tusle i Le Marais og Saint-Germain-des-Près...lat lunsj på Le Rouge Gorge...latterlig dyr kaffe på Les Deux Magots...puste inn Paris...min favorittluke.

Såpebobler over byen

Hundrevis av såpebobler svever over Luxembourg by. Godt hjulpet av store såpeboblemaskiner og en høyst velvillig vind. At en ettåring hikster av begeistring er ingen overraskelse. Det forunderlige er hvordan de får travle mennesker i strenge dresser til å stoppe opp et øyeblikk i barnlig fryd. Smile til de blanke boblene, kanskje til og med prøve å fange en og annen. Slik kan faktisk noe så enkelt som såpebobler bringe mennesker nærmere sammen - i hvert fall i et bittelite stykke tid. Det er vel et adventsmirakel, vel...

Danser med blader

I dag har Helena danset med blader. Virveldans i virvelvind. Men vinden er en ertelysten dansepartner. Ikke før har han bukket for henne og bladene, så stikker han av, for så å komme tilbake og feie hele fortauet med i en forrykende fandango. Barnefryd hører advent til. Så tenner vi et lys.

Bringebær i desember

Vi har vært på bringebærslang i dag. - Jeg har aldri sett sånn bringebær i juledesember! utbrøt Helena da. Adventsbringebær smaker jordbær og appelsin.

God adventstid!