Snakke-med-seg-selv dagen

En dag da jeg låste meg ut av huset, ga en kvinne på den andre siden av gaten seg til å hytte med neven og rope noe på lëtzebuergesch mot en bil som sto på tomgang. Jeg tror hun ville at motoren skulle slåes av. Hun ble etter hvert ganske aggressiv og gikk til fysisk angrep på bilen. En ganske forskrekket sjåfør bestemte seg for at det var best å kjøre vekk. Det rare var at hun fortsatte å rope det samme og hytte med neven lenge etter at bilen var borte. Det var ingen andre biler der som gikk på tomgang. Jeg passet på å gå på den andre siden av gaten. Et par gater lenger ned møtte jeg en mann som bablet i vei på samme språk, men i en helt annen tone. Han hadde det veldig morsomt. Med seg selv. Jeg konkluderte med at det måtte være snakke-med-seg-selv-dagen. Det minte meg om den gangen jeg trillet vogn på Bislet og møtte en mann som trillet sykkel. Han så veldig professoraktig ut. Jeg skvatt litt da han stoppet meg, men jeg skvatt enda mer da han ropte LANG STANG rett i fleisen min så jeg fikk bakoversveis. Jeg lo resten av dagen.