Somme, Nord-Frankrike. Flatt, alt er flatt. Midt i det flate finner vi et hotell. Langs samme gate ligger en klynge hus som sammen med hotellet utgjør landsbyen. Fra hotellvinduet ser vi katt og kaniner og en eng med løvetann.
I spisesalen om kvelden møter det oss et litt underlig syn. Ved et langbord sitter dresskledde menn på lang lang rekke. På den andre siden av bordet sitter ingen. De stirrer rett frem eller på maten, de fikler med mobiler og andre dupetitter. En etter en kommer de og setter seg på rekken. En av dem er kontaktsøkende, kikker på sidemennene og prøver seg på et smil. Det går ikke lang tid før han fikler han også.
Vi lurer på hvordan det kan ha seg at en lang rekke menn danner seg midt på denne flate og noe gudsforlatte bygda, og kommer fram til at de må være selgere på gjennomreise. Kanskje møtes de her med jevne mellomrom og har sin faste stille rekke som det er en visse trivsel og trygghet i.
Hvordan vi havnet der, vet vi egentlig ikke, men de gjestene som ikke var selgere, var der kanskje for å se the poppy fields, valmueengene som ble et symbol under første verdenskrig, eller krigskirkegårdene hvor en bestefar kanskje ligger, eller alt dette flate som soldater trampet ned og falt på og gjorde enda flatere. Enorme flate områder, enormt mange soldater.
"On attaquera sur la Somme" (Vi angriper ved Somme.)
- Maréchal Foch
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar