Laetidor II, blå som havet den tilhører, har vært et landemerke i havnen i årevis. Den har vært såre fornøyd med å ligge der og duppe kokett for forbipasserende, sole seg i glansen av storebrødrene Yacht og Katamaran og leve på minnene fra fordums storhetstid da den prydet forsiden av et flymagasin.
Så kom novemberregnet. Det falt ubarmhjertig på land, mann og strand, det fosset ned brosteinsgater, det pisket opp havet, og det falt på og fylte opp Laetidor. Langsomt sank båten til bunns. Mens staute politimenn sto på rekke og rad, armene på ryggen, bena godt fra hverandre, og observerte, satte dykkere og havnevesen i gang en redningsaksjon. Med hodet så vidt over vannet, ble Laetidor sakte slept til en tryggere havn og løftet opp av sterke maskinarmer. Men det var ingenting å gjøre.Laetidor måtte ende sine dager på en gravplass for båter og annet skrap.
Så kom regnet og tok Laetidor, og bølgene som var vant til å skvulpe mot hennes baug vet ikke helt hvor de skal gjøre av seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar