(U)foranderlig

Mye er uforanderlig. Fra balkongen vår er mye uforanderlig. Kirketårnet, som enten kan virke lett invaderende eller behagelig og på et vis betryggende - vi velger det siste - og bakenfor det blinker fyrtårnet på Cap Ferrat utrettelig.

Bygården vis-à-vis har skiftet farge, men bak de nygule veggene konstaterer vi at den biske Bernard fortsatt selger grønnsakene sine på gateplan. Over ham, henger fortsatt Tarzan i underbuksa ut gjennom vinduet og inntar sine lunsjer som han hiver restene av på gata under. Ut av vinduet henger også et flunkende nytt badehåndkle på utstilling, det prydes av en steilende hingst og noe som er til forveksling likt Taj Mahal i bakgrunnen. Tør vedde på han er stolt av denne nyervervelsen, den gamle hingsten begynte nemlig å bli rimelig charcoal... Og Tarzan - tja, han kan vel neppe kalles en hingst, så til tross for paraderingen i underbukse og vifting med ymse våpen, velger vi å tro at han er relativt harmløs.

Over ham igjen, har James Dean wannabe, omsluttet av mystiske røykringer, flyttet. Røykringer kan det fortsatt være, til og med enda mer mystiske, men gedigne skrå parasoller beskytter for innsyn kanskje nettopp fordi de nye beboerne ikke nødvendigvis vil avsløre hva de røyker. Samme for oss, men dessverre funker ikke parasollene som støydempere for primalskrik og andre ulyder (jada, jeg har tatt kjerringtesten).

Men over bråkebøttene er det litt for stille. Der observerer vi bare mørke rom og en basilikumplante som dør litt mer hver dag. Da lurer vi på hvor den nydelige italienske gamle damen som kaster urter over på balkongen vår er og blir litt bekymret.

Mye er foranderlig...