Sleepy in Sologne

Châsse, nature, pêche, tradition. Jakt, natur, fiske, tradisjon. Ganske dekkende for Sologne omtrent midt i Frankrike, og man kan jo gjette på at det politiske partiet med samme navn (CNPT) står sterkt her. Varselskiltene langs veien, som ser ut som de er prydet med musikantene i Bremen i en villsvin/rådyr/hjort-variant, og jaktstolene i skogkanten understreker dette. Bak tunge smijernsporter og for enden av lange, støvete alléer ligger godt skjulte, staselige landsteder, eid av parisere og andre som søker skogens ro - om enn avbrutt av skudd fra jegere og lokale krypskyttere. Pariserne feier ned hit på halvannen time.

Når det gjelder naturbiten, blir den som besøker de solognske dype skoger slått av hvor vakre og fredelige disse skogene er. Det er langt mellom tunge granstammer, skogen antar som regel et langt mer åpent og smilende format. Bregneunderskogen står høyere enn undertegnede, og er et utslag av et annet naturfenomen i Sologne, de tydeligvis berømte myrtjernene med tilhørende flora og fauna.

Sologne overrasket oss allikevel aller mest med landsbyene sine, så urhyggelige og sjarmerende at det er til å bli rent fra seg av. Søvnige og bedagelige, med små chocolate box cottages i rød murstein med tredetaljer og obligatoriske skodder og et og annet innslag av bindingsverk. Innimellom minimalistiske Hans&Grete hus og ikke så rent sjelden et slott. Sologne henger nemlig sammen med ikke ukjente Loire, og da vet jo de fleste at slottene ligger strødd, det ene vakrere enn det andre, men det vakreste av dem alle heter Chenonceaux.

Sologne har lokket oss til seg helt siden vi leste Cathrine Løchstøers Frankrike på Tvers. Takket være henne, lærte vi historien om søstrene Caroline og Stéphanie Tatin, som for en hundre års tid siden drev et hotell i de solognske skoger. Da La Belle Epoques jaktherrer inntok hotellet og forventet full oppvartning og søstrene var nesten tomme for søtsaker, laget de i kreativ befippelse en opp-ned eplekake - den berømte tarte Tatin. I dag havner denne kaken på mange dessertasjetter - med den rette siden opp - inkludert i vårt bryllup, hvor den ble servert med historien om søstrene og kakens tilblivelse. Det var derfor stor stas for oss å bo på Hôtel Tatin og spise kaken der, i hagen på en midtsommerkveld av det helt perfekte slaget.