Henny

Henny (a.k.a. Dalt) gjorde oss til en familie på fire, og det er vi alle veldig glade for - vel, av og til er kanskje ikke Helena bare glad, men for det meste så! Det skjedde på Clinique Bohler den 27. august 2005, og i skrivende stund er hun to måneder gammel. Og tiden, som gikk (for) fort med førstemann, har nå løpt fullstendig løpsk. Vi klamrer oss fast til viserne i beste Harold Lloyd-stil og prøver å ikke ramle av. Av og til ligner Henny veldig på storesøsteren sin, men først og fremst er hun bare Henny. Av gemytt ligner hun også foreløpig på storesøster, hun er en rolig og snill liten jente. Og en stor jente! Med sine 61,5 cm ligger hun over hele vekstkurven. Hun titter mer og mer på verden med våkne, store og mørke øyne og smiler så mamma og pappa smelter. Vi nyter å ha en veivende, sprellende baby hos oss igjen! Vi er kanskje mindre forundret denne gangen - men like forelsket!

Helena

Helena (a.k.a. Bylt) har hatt mange og store endringer i livet sitt det siste året. To nye land, to nye barnehager, ett nytt språk og som om ikke det var nok - en ny lillesøster også! Og da lillesøster kom, kunne hun jo ikke leke. Det kan bli litt mye for en liten Bylt (som begynner å bli veldig stor Bylt - snart tre år!). Hun har stiftet bekjentskap med sjalusitrollet, men hun er også en omsorgsfull storesøster. Alt i alt har Helena taklet et spesielt år veldig bra. Hun trives godt på rommet sitt, i huset sitt, i gaten sin og ikke minst i barnehagen sin, Arche Noë. Små venner får hun der også, kanskje til og med en liten kjæreste? For "Maximillien sier darling til Helena..." I høst har Helena plukket kastanjer i Kastanjeveien. Hun fører små samtaler på fransk og snakker ofte til lillesøsteren sin på fransk, og det synes jo mamma og pappa er stor stas, da. Mamma vil gjerne hete ma maman.

E&U

Mens E jobber og står på for å få den nye banken på plass - hvilket ser ut til å gå riktig så bra - er U hjemmeværende, eller tilstedeværende, som det er populært å kalle det. Og sous la responsabilité du mari som det står på ymse papirer vi må fylle ut i papirmølla her - ektemannens ansvar... Vi bruker tid på å finne oss tilrette i et nytt hjem i en ny by i et nytt land, og ikke minst som familie på fire. Hjemmet begynner å bli hjemme, byen blir bare finere og finere og landet er lite! Og familie på fire er det selvsagt annerledes å være, men foreløpig går det veldig greit, vi finner en ny rytme og nye måter å gjøre ting på. Tempoet, som det siste året trygt må kunne kalles heseblesende, kan nå roes ned litt. Siden vi kom til Lux, har vi nærmest hatt non-stop besøk fra opptil flere besteforeldre, Julie og nå sist tante Pille med sine to søte små. Alle besøkene har vært stor stas for Helena, men kanskje aller mest det siste! Vi vet ikke helt hva vi skulle gjort uten hjelpen vi fikk mens U var Veldig Gravid med bekkenløsning, for ikke å si da Henny ble født. Innimellom har vi vært i Villefranche og nå går turen snart hjem til Norge. Før vi drar til det kalde nord, passer vi på å nyte en sjeldent varm og fin høst her.

Luxembourg

Luxembourg er et litt rart land å bo i. Rart fordi det er så bittelite (sånn rundtomkring åtte mil langt og fem mil bredt), rart fordi det er litt Disneyland og rart fordi det er nytt for oss. Når jeg sier Disneyland, tenker jeg på tårn og spir og buktende elver gjennom grønne daler, på eplefest og hornblåsere og på at "alle" er snille (og skurkene er ikke så mye verre enn B-gjengen). Så blir det også litt rart, men veldig positivt, at et så lite land har et så stort internasjonalt miljø. Andre ting vi liker ved Luxembourg er nærheten til nabolandene Belgia, Tyskland og Frankrike (15-25 minutter) - da særlig det siste, og i samme gate den franske tilknytningen og påvirkningen, både språklig, kulturelt og kulinarisk. Ikke minst scorer Lux mange poeng fordi det er så familievennlig. Her er mye tilrettelagt for barn. Det er også påfallende rent, pent og grønt her med flotte parkanlegg som store og små kan boltre seg i. Luxembourg by er også liten og veldig fin, synes vi. Sentrum har mange bilfrie gater og er dermed både barne- og barnevognvennlig. Av det vi har sett ellers i dette bittelille landet, fremhever vi Moseldalen for elven, vinen og koselige små byer (i vilkårlig rekkefølge), og Ardennene, særlig i høstlig gyllentburgunder. Alle de bra restaurantene som ligger spredt rundt i landet har vi dessverre ikke så stor anledning til å oppdage, men vi har da funnet noen og skal nok finne flere. Utover Disneytårn, sentrum med Gamlebyen og store og små slott, er det litt merkelig arkitektur her. Mye grått ispedd rosa (gjerne knall) med gnomer og gipssvaner i hagene. Servicen er et kapittel for seg - en blanding av fransk likegyldighet og tysk rigiditet? Vi må vel kanskje nevne været? Fra vi kom hit 1. juli, har vi hatt en sjeldent dårlig sommer og en sjeldent flott og varm høst, så det typiske været har vi nok ikke hatt (men vi har skjønt at gummistøvler og regnjakke kan komme godt med). Vi setter vår lit til kortere og mildere vintre enn hjemme! So far so good i Lux!

Villefranche-sur-Mer

Vårt andre (tredje??) hjemland er under en halvtime unna, men vårt andre, nyervervede hjem i det samme landet er 10 timer unna med bil. Den avstanden tilbakela vi i oktober, og det var godt for store og liten å komme tilbake til Villefranchen vår, som Helena sier. Vi blomstrer opp litt der... Henny hadde sitt første møte med V-s-M utenfor magen og for Helena ble det et gledelig gjensyn med den gamle lekeplassen sin, det gamle rommet sitt og ikke minst kirkeklokka vår! Og sannelig fikk hun ikke et nytt rom der, i vår egen skakke, sjarmerende leilighet i Rue de May med utsikt til nettopp den berømte kirkeklokka. Det føltes godt å få sitt eget krypinn der, det blir hyggelig å bruke tid på å få det slik vi vil der og vi er sikre på at vi vil trives der alle fire i lang tid fremover. Vi regner med å møte familie der ofte, slik som vi gjorde nå, og vi håper det ikke blir lenge til neste rapport fra V-s-M på denne bloggen.