Dagens quiz har bare ett spørsmål. Hva vet du om Luxembourg? Du scorer høyt hvis du vet mer enn fem ting. Mange vil sikkert svare som den småsinte sangerinnen Skin i et intervju i dagens utgave av dagsavisen La Voix: "Er det ikke et storhertugdømme? Og veldig lite!" Noen vil våge å tippe på at hovedstaden heter det samme som landet, de færreste vil kjenne navnet på den nest største byen (Esch-sur-Alzette). Noen vil tenke på halen i BeNeLux, andre vil bli hensatt til forgangne tiår med øret klistret til radiostasjonen over alle radiostasjoner, Radio Luxembourg. Atter andre vil få en behagelig kvinnestemme i hodet som sier "Luxembourg, 12 points" og begynne å glede seg til at familien skal benke seg rundt Melodi Grand Prix på fjernsyn eller for den del ha et heidundrandes Grand Prix vorspiel. Hele fem ganger har Luxembourg seiret i denne sangkonkurransen som - tja - er hva den er. Kjente navn (vel, for meg) som har deltatt for Lux er France Gall, Nana Moskouri, Baccara (!) og Lara Fabian.
Jeg hadde ikke scoret særlig høyt før vi flyttet hit. Nå vet jeg adskillig mer, men det blir et annet innlegg. Jeg vil nemlig tilbake til Skin en liten stund, som mange kjenner best som den eksentriske frontfiguren i den britiske 90-tallsgruppen Skunk Anansie. Det er sikkert flere enn meg som digget Hedonism (Just Because You Feel Good). Nå står damen støtt på egne ben og skal ha konsert i lille Lux. På spørsmål om hva som er den største misforståelsen rundt hennes person, svarer hun det at mange er redde for henne (pus i tigerklær?). Det litt morsomme er hva hun fortsetter med (jeg oversetter og siterer): "Hvis man tar en norsk ekstrem metallgruppe, er det kanskje grunn til å være redd". Hvorfor akkurat norsk??
25 april 2006
22 april 2006
21 april 2006
Franske observasjoner
Om bilkjøring:
1. Temperaturmåleren i bilen som går fra 4 til 15 grader mens vi suser Frankrike på langs i mørket.
2. Hurra for tungtransportfrie dager! Og purken ta spanske skurkesjåfører som gir beng i kjøreforbudet!
3. Hvorfor blinker så mange som ligger i den midterste av tre filer uten å legge seg ut? Jeg blir en nervøs sjåfør og sidesjåfør av denslags (også).
4. Det blir liksom litt mer fristende å svinge av i Bourgogne, Beaujolais og Rhône når rasteplassene har fått navn etter store franske viner...Gevrais-Chambertin, Nuits-Saint-George...
5. Hva du kan oppdage når du prøver å komme deg på motorveien og først havner laaangt under den og så laaangt over den. Høye fjell og dype daler - i Nice!
6. Det er forunderlig å kjøre på La Promenade des Anglais i Nice så tidlig om morgenen at den eneste trafikken er horetrafikken.
7. Du kan få med en hel leilighet fra Ikea i en Touran-bil (gratis reklame for VW og Ikea).
Om gamle damer:
1. Gammel dame 1 lar oss få vite at vi har mistet et håndkle på klesstativet under oss og enda et i treet under der igjen. Jaså, sier du det. Hun låner oss aller nådigst en fiskekrok. Forresten litt rart at klesvask kan være sjarmerende. Men undertøyet henger alltid på innerste snor.
2. Gammel dame 2 lar oss få vite at vi har mistet tørkerullen på balkongen til naboen under. Jaså, sier du det.
3. Gammel dame 3 kjefter på oss som bare gamle damer kan fordi vi har vært så usigelig frekke å sette barnevognen inn i oppgangen. Takk for forståelsen.
4. Konklusjon: Enhver bygård med respekt for seg selv har en gneldrete gammel dame. Det gjelder også vårt skakke sjarmtroll av en sør-fransk gammel sådan - og den tvers over den brosteinsbelagte gata - og den ved plassen et stykke nedenfor. Vi får vel smile og leve med dem.
Om dette og hint:
1. Det står sourire suivant (neste smil) på kassakøskillepinnene (har de et eget navn??) hos den lokale kjøpmannen. Vi er ofte litt mugne i kassakø, er vi ikke det?
2. Prøv varm sjokolade på Gran Caffè (jeg er ikke dårlig i fransk, jeg prøver å skrive italiensk) i Beaulieu og kakao blir aldri det samme igjen. Vær sulten!
3. Ingvar Kamprad - vi har funnet drømmetomta til Ikea i Nice! La oss slippe 30 mil tur/retur Toulon - pleeease!
4. Sør-franske håndverkere kan faktisk få jobben gjort i tide.
5. Solrik lunsj rundt et langbord på en bastide i baklandet - déjà vu for elskere av fransk film. Det var bare det at filmen var dubbet til norsk og dansk.
6. Det er alltid like godt å komme til Villefranche - og nå blir det enda bedre fordi vi kommer til vårt eget krypinn med havgløtt og atmosfære (og varselskilt på døra for alle over 180). Men - hvor skal vi gjøre av barnevogna??
1. Temperaturmåleren i bilen som går fra 4 til 15 grader mens vi suser Frankrike på langs i mørket.
2. Hurra for tungtransportfrie dager! Og purken ta spanske skurkesjåfører som gir beng i kjøreforbudet!
3. Hvorfor blinker så mange som ligger i den midterste av tre filer uten å legge seg ut? Jeg blir en nervøs sjåfør og sidesjåfør av denslags (også).
4. Det blir liksom litt mer fristende å svinge av i Bourgogne, Beaujolais og Rhône når rasteplassene har fått navn etter store franske viner...Gevrais-Chambertin, Nuits-Saint-George...
5. Hva du kan oppdage når du prøver å komme deg på motorveien og først havner laaangt under den og så laaangt over den. Høye fjell og dype daler - i Nice!
6. Det er forunderlig å kjøre på La Promenade des Anglais i Nice så tidlig om morgenen at den eneste trafikken er horetrafikken.
7. Du kan få med en hel leilighet fra Ikea i en Touran-bil (gratis reklame for VW og Ikea).
Om gamle damer:
1. Gammel dame 1 lar oss få vite at vi har mistet et håndkle på klesstativet under oss og enda et i treet under der igjen. Jaså, sier du det. Hun låner oss aller nådigst en fiskekrok. Forresten litt rart at klesvask kan være sjarmerende. Men undertøyet henger alltid på innerste snor.
2. Gammel dame 2 lar oss få vite at vi har mistet tørkerullen på balkongen til naboen under. Jaså, sier du det.
3. Gammel dame 3 kjefter på oss som bare gamle damer kan fordi vi har vært så usigelig frekke å sette barnevognen inn i oppgangen. Takk for forståelsen.
4. Konklusjon: Enhver bygård med respekt for seg selv har en gneldrete gammel dame. Det gjelder også vårt skakke sjarmtroll av en sør-fransk gammel sådan - og den tvers over den brosteinsbelagte gata - og den ved plassen et stykke nedenfor. Vi får vel smile og leve med dem.
Om dette og hint:
1. Det står sourire suivant (neste smil) på kassakøskillepinnene (har de et eget navn??) hos den lokale kjøpmannen. Vi er ofte litt mugne i kassakø, er vi ikke det?
2. Prøv varm sjokolade på Gran Caffè (jeg er ikke dårlig i fransk, jeg prøver å skrive italiensk) i Beaulieu og kakao blir aldri det samme igjen. Vær sulten!
3. Ingvar Kamprad - vi har funnet drømmetomta til Ikea i Nice! La oss slippe 30 mil tur/retur Toulon - pleeease!
4. Sør-franske håndverkere kan faktisk få jobben gjort i tide.
5. Solrik lunsj rundt et langbord på en bastide i baklandet - déjà vu for elskere av fransk film. Det var bare det at filmen var dubbet til norsk og dansk.
6. Det er alltid like godt å komme til Villefranche - og nå blir det enda bedre fordi vi kommer til vårt eget krypinn med havgløtt og atmosfære (og varselskilt på døra for alle over 180). Men - hvor skal vi gjøre av barnevogna??
19 april 2006
På sporet av den tapte bok
Langt ute på den lorrainske landsbygda ligger Fontenoy-la-Joûte, en liten landsby som på det nærmeste var forlatt inntil en neve idealister bestemte seg for å blåse støv av bøker og med det liv i landsbyen. Lidenskapelige elskere av det skrevne ord slo seg sammen og flyttet sine små bokhandler fra byene ut på landet og skapte en av rundt tyve europeiske boklandsbyer. Fenomenet oppsto i England i 1962, da en londoner tok med seg bøker og andre pakkenelliker fra storbyen til lille Hay-on-Wye. Vil du få med deg alle bokhandlene i den lille landsbyen, har du 26 steder å gå til, og det sammen med 90 000 årlige besøkende. Vil du få med deg alle bøkene, har du litt av en jobb foran deg. Alain alene har 30 000 bruktbøker til salgs. Folk har alltid en dårlig grunn til å selge bøkene sine. Leter du etter bøker om ridekunst? Gå til Huguette i skogholtet. Leter du etter boklige sjeldenheter? Gå til det lille huset på enga. Leter du etter boken du elsket som liten, men som har blitt borte? Gå til Jacques på den gamle Lorraine-gården. Bokhandelen hans heter A la recherche du livre perdu(på sporet av den tapte bok). Og blir du sulten av bokjakten, får du kanskje like gode madeleinekaker som de Marcel Proust forteller om i første bok av storverket A la recherche du temps perdu (På sporet av den tapte tid) på det lokale bakeriet. God tur og god lesning!
Hvordan går det på jorden?
Hvordan går det? Hvordan går det på jorden?
- bra, bra, det går bra.
De små hundene, trives de?
- å min Gud, ja tusen takk.
Og skyene?
- de flyter.
Og vulkanene?
- de putrer.
Og elvene?
- de renner.
Og tiden?
- den går.
Og sjelen din?
- den er syk.
Våren var for grønn, den har spist for mye salat.
Barnevers, fritt men ganske direkte oversatt etter Jean Tardieu, Monsieur, Monsieur.
- bra, bra, det går bra.
De små hundene, trives de?
- å min Gud, ja tusen takk.
Og skyene?
- de flyter.
Og vulkanene?
- de putrer.
Og elvene?
- de renner.
Og tiden?
- den går.
Og sjelen din?
- den er syk.
Våren var for grønn, den har spist for mye salat.
Barnevers, fritt men ganske direkte oversatt etter Jean Tardieu, Monsieur, Monsieur.
03 april 2006
Monsieur Horribilis
Plakat på den internasjonale skolen i Lux, skrevet med stor, barnslig skrift:
I Monsieur Onibilis' klasse må vi ikke:
Snakke
Synge
Gråte
Le
Under var det tegnet fire barneansikter som snakket, sang, gråt og lo, alle med et stort rødt kryss over. Her har vi nok Margrethe Munthes likemann, eller muligens til og med overmann. Godt våre små ikke kommer i klassen til Monsieur Horribilis.
I Monsieur Onibilis' klasse må vi ikke:
Snakke
Synge
Gråte
Le
Under var det tegnet fire barneansikter som snakket, sang, gråt og lo, alle med et stort rødt kryss over. Her har vi nok Margrethe Munthes likemann, eller muligens til og med overmann. Godt våre små ikke kommer i klassen til Monsieur Horribilis.
02 april 2006
Acappella capisce
Jeg bøyer meg ydmykt i støvet for acappella guru Andrea Figallo, som i dag har forsøkt etter beste evne (og den er god!) å lære meg og mine medkorister ett og annet om stemmebruk. Han formidlet også et par ting om syngende kommunikasjon og kroppsbruk, og noe av det kan endog enkelt overføres til situasjoner hvor vi vanligvis ikke synger. Ja, mannen er så god at jeg til og med tilgir ham at han stakk mikrofonen oppi mitt lett forskrekkede ansikt og fikk meg til å leke tromme. Lett for han der han går rundt som et levende trommesett og et like levende bevis på at stemmen er det aller beste (og billigste) instrument. Hvem er så denne Figallo? Så italiensk som han høres ut som, men også kjent fra The Flying Pickets. De som husker tilbake til 80-tallet, husker kanskje låta Only You som de toppet hitlistene i UK med i 1983 (nei, nei, ikke den Only You, da...), men det var riktignok før Andreas tid. Jeg har forresten til tider blitt litt småsnurt over at enkelte tilsynelatende får utdelt så mye - et godt utseende, en flott sangstemme, skuespillertalent... - når de kunne kommet langt med en av delene. Herborg Kråkvik for eksempel. Av den grunn snek det seg inn en viss snurthet i min beundring for mannen. Men - jeg innser min begrensning. For eksempel blir jeg aldri noen tromme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
